Professorene blir eldre

Av Forskerforum

Publisert 14. desember 2012

Gjennomsnittsalderen for norske professorer har steget med to år, ifølge NIFU.

Fakta

 

Analysen av arbeids- og lønnsforhold for mellombels tilsette arkeologar (MAARK) viser at arkeologane

  • hadde ei gjennomsnittsinntekt på 326 424 kroner i 2011
  • får låg grunnpensjon i folketrygda
  • mistar opptening på grunn av månader utan arbeid kvart år
  • tapar opptening på mange, kortvarige kontraktar
  • må handtere svært mange ulike pensjonsordningar

 

– Mens gjennomsnittsalderen for professorene var 54,8 år i 2001, hadde den økt til 56,6 år i 2011, sier seniorforsker ved NIFU, Hebe Gunnes.

Tallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at professorstanden blir stadig eldre. Andelen professorer ved landets universiteter og høyskoler som er over 65 år har økt kraftig fra rundt 10 prosent i 2001 til rundt 20 prosent i 2011, viser oversikten NIFU har laget på oppdrag fra Forskerforbundet. Professorenes gjennomsnittsalder har i samme tidsrom økt med nesten to år. Andelen kvinnelige professorer har økt fra 13 til 23 prosent, og gjennomsnittsalderen for kvinnelige professorer har økt mindre enn for mannlige, ifølge den nye oversikten.

Medisinerne er eldst

– Professorene med høyest gjennomsnittsalder fant vi i 2011 innenfor medisin og helsefag (57,8 år), mens de var yngst innenfor teknologi (54,2 år), sier Hebe Gunnes.

I 2011 var 750 av professorene kvinner. Siden 2001 har det totale antallet professorer steget med nesten 1 000 personer, og antall kvinnelige professorer har blitt mer enn fordoblet. I 2001 var de mannlige og kvinnelige professorene i gjennomsnitt like gamle, henholdsvis 54,8 og 54,7 år. 10 år senere hadde gjennomsnittsalderen for mannlige professorer økt til 56,7 år mens den for kvinner var 55,8 år, altså nesten ett år lavere.

Liten endring

– Gjennomsnittsalderen for førsteamanuensene var 49,9 år i 2011. Det er omtrent det samme som i 2001, da gjennomsnittsalderen i denne stillingsgruppen var 49,3 år, forteller Gunnes.

Antall førsteamanuenser har økt med om lag 550 personer på 2000-tallet. I samme periode har antall mannlige førsteamanuenser økt med 40 personer, mens antall kvinnelige har økt med 510. Dermed har kvinneandelen gått opp fra 28 til 39 prosent, skriver NIFU.