– Noen ganger må vi bruke flere år før forskeren sier ja, sier Hege Munch Gundersen, forlagssjef i Universitetsforlaget.
Hun snakker om å skrive lærebøker for høyere utdanning. Forlaget jobber tett med fagmiljøene for å kartlegge hva som mangler av pensumlitteratur. Men ifølge Gundersen får de oftere nei enn før. Problemet er at lærebokskriving tar tid fra meritterende aktiviteter, som å publisere vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
– Begrunnelsen vi møter er at de føler seg forpliktet, enten fordi de eksplisitt er pålagt å skaffe tellekantpoeng til institusjonen, eller indirekte ved at det vektlegges i alle instituttrapporter og oversikter, forteller Gundersen.
– Men det er ikke så rart. Insentivsystemet er satt i verk for å virke, og det må vi bare fastslå at det gjør.
Også forlagssjef i Cappelen Damm Akademisk, Birgit Skaldehaug, bekrefter at forlaget ofte er i kontakt med fagfolk som ønsker å skrive lærebøker, men som ikke kan prioritere det, fordi forskningen kommer først. I tillegg peker hun på at dagens utdanningslandskap er fragmentert, med tusenvis av små kurs. Dette gjør markedet for hver enkelt utgivelse lite, gjerne ned i et par hundre studenter i året. På toppen av dette kommer konkurransen med engelskspråklige lærebøker:
– Norske lærebøker har fortsatt en forholdsvis sterk posisjon, og utgjør en bærebjelke i høyere utdanning. Men det er en svekket og truet posisjon, særlig fordi den blir fortrengt av engelsk litteratur, sier Skaldehaug.
Det er særlig de unge forskerne som nedprioriterer denne delen av formidlingen, forteller Hege Munch Gundersen. Hun kunne tenke seg en større miks av yngre og eldre forfattere i staben.
– Gjerne en kombinasjon av de eldre og erfarne, som har undervist i mange år, og de unge og nytenkende, som har et friskt blikk, sier hun og fortsetter:
– Men det viktigste er kanskje engasjementet for faget. Hvis du er glødende opptatt av å formidle statistikk eller religion, vil det være et trykk i teksten, som smitter over på studentene.
Ifølge Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), går snittalderen på lærebokforfattere opp. Han etterspør en ny generasjon lærebokforfattere:
– Den nye generasjonen, de som er pluss minus 40, ser på dette som en mindre naturlig del av sitt akademiske virke. Jeg tror mange vil, men systemet er rigget slik at man opplever motstand, sier Vestbø, som forteller at dette er noe NFFO skal prioritere høyt framover.
– Det burde vært større anerkjennelse for at det finnes en form for formidling, som handler om studentene. Å skrive lærebøker bør inngå som en naturlig del av undervisningsoppdraget, og ikke bli nedprioritert.
Les resten av denne reportasjen. Vi har intervjuet lærebokforfattere:
