Slik vil Forskningsrådet finne penger til Fellesløftet
LUKK
Annonse
Annonse

Slik vil Forskningsrådet finne penger til Fellesløftet

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 30. november 2021

Denne uken skal Forskningsrådet diskutere hvordan de skal finansiere Fellesløftet.

Forskningsrådet har lagt en plan for å hente inn penger til Fellesløftet uten at det går ut over aktivitetsnivået for banebrytende forskning (FRIPRO).

Fakta
Forskningsrådet hadde regnet med at det ville komme en ekstrabevilgning i statsbudsjettet til det såkalte Fellesløftet.
Men det gjorde det ikke, og nå må de finne 440 millioner i det budsjettet som allerede er bevilget.
23. november ba Kunnskapsdepartementet Forskningsrådet om å finne en løsning for å finansiere Fellesløftet innenfor rammen av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet.

Den samlede kostnaden til Fellesløftet fra Forskningsrådet er 440 millioner kroner, og ikke 500 millioner kroner, som tidligere anslått. Reduksjonen skyldes at noen av institusjonene ikke hadde støtteverdige prosjekter. Utgiftene vil fordele seg over perioden 2022 – 2027/2028.

Annonse

Nå har Forskningsrådet kommet med et forslag til en alternativ finansieringsplan. Dette skal behandles i et styremøte 2. desember.

Alternativ finansieringsplan:

Forskningsrådet foreslår følgende finansieringskilder og alternative finansieringsplan for Fellesløftet, ifølge styrepapirene:

  • SARS-senteret i Bergen: Basisbevilgningen til Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi (SARS-senteret) avsluttes i 2022. Dette senteret har fått finanisering over en begrenset periode, og må nå konkurrere på linje med andre institusjoner om støtte. Det frigjør 19,5 millioner kroner fra 2023. I styrepapirene står det at styret allerede har besluttet dette, og at de har meldt fra til senteret.
  • Norsk senter for molekylærmedisin: Finansieringen av Norsk senter for molekylærmedisin, NCMM (EMBL-noden) avsluttes i 2024 og frigjør 13 millioner kroner fra 2025. Ifølge Forskningsrådet har NCMM fått beskjed om dette. Dette har også vært en tidsbegrenset avtale, hvor det i kontrakten har vært presisert at det ikke kan forventes videreføring ut over perioden, samtidig som det ble oppfordret til å søke annen finansiering.
  • Avslutning av utgående stipendordning og en nordisk fellesutlysning: Forskningsrådet forklarer at de har deltatt i en såkalt COFUND-ordning for å dekke forpliktelser knyttet til mobilitetsstipendene som ble samfinansiert med EU. Dette tiltaket avsluttes i 2022. Forskningsrådet har også deltatt i en nordisk finansieringsordning for tverrfaglige forskningsprosjekter administrert av NordForsk, en organisasjon under Nordisk ministerråd. Også denne avsluttes i 2022. Avslutningen av disse to tiltakene frigjør 15 millioner kroner fra 2023.
  • Optimaliseringsmidler for Fremragende forskning: Disse midlene bidrar til at prosjekter på ventelister kan finansieres. Også når budsjettmessige forhold har gjort at disse prosjektene ikke kan finansieres av satsingsområdet der prosjektene primært hører hjemme, forklarer Forskningsrådet. Nå foreslår styret å bruke midlene på Fellesløftet. Rammen er på 30 millioner kroner og kan benyttes fra 2023.
  • Optimaliseringsmidler for Humaniora og oppfølgingen av humaniorameldingen: Det er en optimaliseringspott som skal stimulere til humanistisk forskning i tematiske satsinger. Den skal bidra til å realisere Forskningsrådets mål om økt humanistisk forskning. Midlene skal brukes til å følge opp humaniora i langtidsplanen, spesielt «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden», men også «Klima, miljø og miljøvennlig energi» og «Muliggjørende og industrielle teknologier». Det foreslås at det hvert år hentes 10 millioner kroner av en ramme på 55 millioner kroner herfra i perioden 2023-2025. Ettersom innslaget av humaniora i Fellesløftet er mindre enn andre fagområder, foreslår de å bruke så lite av disse midlene som mulig.
Forslag til alternativ finansieringsplan for Fellesløftet. Kilde: Forskningsrådet

Styrets behandling vil bli oversendt Kunnskapsdepartementet etter styremøtet. Deretter vil departementet gi endelig beskjed om hva departementet slutter seg til gjennom Forskningsrådets tildelingsbrev for 2022.

I tillegg til at Forskningsrådet må finne penger til Fellesløftet, må de også spare fordi de har får redusert inntektene sine på andre områder.

Må kutte på andre områder også:

Ifølge saksdokumentene til styremøtet får de redusert inntektene med 108 millioner kroner i 2022.

I sakspapirene står det:

«Budsjett 2022 innebærer samlet sett en svekkelse av Forskningsrådets evne til å følge opp egen strategi, det gjelder også overordnede forskningspolitiske prioriteringer i LTP (langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, journ. anm.) samt departementenes sektorpolitiske prioriteringer.»

Ett av de tre hovedmålene til forskningsrådet er «omstilling i næringsliv og offentlig sektor». Innenfor dette formålet skal midler vris mot Grønn plattform. Dette en satsing som skal gi bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Dette skal gå på bekostning av åpne arenaer for næringsrettet forskning og utvikling.

Fordelt på Forskningsrådets strategiske områder blir konsekvensene disse:

  • Hav:  Dreies noe sterkere mot grønn skipsfart. Innsatsen innenfor havbruk og marin forskning reduseres
  • Grønt skifte: Spisses noe gjennom nye FME (Forskningssentrene for miljøvennlig energi), dog uten vekst. Innsatsen knyttet til naturmangfold og klimaforskning reduseres.
  • Helse og velferd: Videreføres på omtrent samme nivå, og med noen nye tiltak knyttet EU/EØS-rett. Innenfor dagen ramme styrkes helsenæringen og klinisk forskning gjennom styrets egne omprioriteringsforslag.
  • Teknologi og digitalisering: Innsatsen svekkes, særlig innenfor IKT. Det står videre at det skapes «et nytt tyngdepunkt knyttet til teknologikonvergens» gjennom styrets egne omprioriteringsforslag.