Publisert 24. oktober 2018 kl. 10:26
Norske forskere samarbeider stadig mer men utenlandske forskere. Det bidrar til at norsk blir stadig mindre brukt i forskningsartikler og andre publikasjoner.
Norske forskere skrev 25 000 publikasjoner i fjor. Bare ti prosent av dem ble skrevet på norsk. Andelen norskspråklige publikasjoner har også falt fra 15 prosent i 2011 til 10 prosent i dag.
Det viser tall fra forskningsinstituttet NIFU, gjengitt i deres blad Forskningspolitikk.
Språkrådet er bekymret. Direktør Åse Wetås mener universitetene mangler strategi og vilje i språkpolitikken. Hun sier til På høyden at hun ikke er imot at forskere publiserer på engelsk der det er det beste alternativet. Men at det er Språkrådets erfaring at dette har en tendens til å smitte og legger føringer på språkbruk innenfor andre arbeidsområder.
– Dersom forskere publiserer på engelsk, må universiteter og institutter derfor ha flere og bedre tiltak for å styrke det norske språket. Jo mer engelsk i forskningspublisering, jo større jobb for å ta vare på det norske språket, sier Wetås til universitetsavisen.
Hun synes ikke situasjonen i dag er tilfredsstillende. Språkpolitiske dokumenter havner i skrivebordsskuffen, sier hun.
Det er stor variasjon mellom fagområder.
Denne figuren viser utviklingen:
Kilde: Forskningspolitikk/NIFU
Norsk som akademisk språk er et stadig tilbakevendende debattema.
I 2017 provoserte for eksempel rektor Curt Rice med å bannlyse vitenskapelige artikler i norsk språkdrakt.
– Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa lingvisten og rektoren ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus til Morgenbladet.
Det vakte også oppsikt da Rice ville spisse den internasjonale profilen til høyskolen. I de nye reglene for rekruttering ble det poengtert at «alle undervisnings- og forskerstillinger skal lyses ut internasjonalt, og det skal ikke stilles krav til norsk/skandinavisk ved ansettelsestidspunktet uten i særlige tilfeller».
Det ble også mye debatt da Universitetet i Agder ba kunnskapsdepartementet vurdere om universiteter kan slippe kravet om 25 prosent nynorsk. Dette fordi de brukte så mye ressurser på å utarbeide informasjon på engelsk.
