Månedslønnen i staten økte med 29,1 prosent i perioden 2016 til 2023. Det er samme økning som arbeidsmarkedet samlet sett i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Men SSB konstaterer at det er store variasjoner mellom de ulike utdanningsnivåene.
Den høyeste lønnsveksten var blant ansatte med videregående utdanning, på 33,2 prosent, mens den laveste var blant ansatte med forskerutdanning, på 24,8 prosent.
– Vi har en dobbel utfordring når statsansatte har svak lønnsvekst sammenlignet med resten av arbeidslivet, samtidig som statsansatte med høyere utdanning har lavest lønnsvekst internt i staten. Unios slagord i vårens streik var at utdanning må lønne seg, også i staten. Denne rapporten understreker at dette kravet er like aktuelt i år, sier Forskerforbund-leder Steinar Sæter på Forskerforbundets nettside.
Spesielt høy lønnsvekst i Forsvaret bidrar til høy lønnsvekst for de med kort utdanning.
I gruppene med de høyeste utdanningsnivåene trekkes lønnsveksten ned av at det er blitt flere jobber som krever høyere utdanning i staten. Det demper lønnsutviklingen fordi staten har ansatt flere nyutdannede som kommer inn på et lavere lønnsnivå enn de med lengre ansiennitet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten ble mindre i løpet av perioden, spesielt blant arbeidstakere med høyere utdanning.
SSB-rapporten er finansiert av Forskerforbundet.
– Jeg forventer at staten tar situasjonen på alvor i årets lønnsoppgjør, sier Sæther.
