Stipendiat jobbet 400 timer overtid
Annonse
Annonse

Stipendiat jobbet 400 timer overtid

Av Forskerforum

Publisert 25. januar 2013

En doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo jobbet så mye at fakultetet selv rapporterte saken til Arbeidsmiljøtilsynet.

stipendiat-jobbet-400-timer-overtid


– Dette er ulovlig seg selv, sier Bjørn T. Berg i Forskerforbundet.

Fakta

 

Analysen av arbeids- og lønnsforhold for mellombels tilsette arkeologar (MAARK) viser at arkeologane

  • hadde ei gjennomsnittsinntekt på 326 424 kroner i 2011
  • får låg grunnpensjon i folketrygda
  • mistar opptening på grunn av månader utan arbeid kvart år
  • tapar opptening på mange, kortvarige kontraktar
  • må handtere svært mange ulike pensjonsordningar

 

En stipendiat ved Det juridiske fakultet (JUS) ved Universitetet i Oslo (UiO) jobbet i fjor 414 timer overtid. Stipendiatens overtidstimer ble brukt til undervisnings- og sensurarbeid, pålagt fra fakultetets side. Av rutinemessige årsaker rapporterte fakultetet selv saken inn til Arbeidstilsynet, skriver Universitas.

– Galskap

Tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved UiO, Ellen Dalen reagerer på den voldsomme arbeidsmengden stipendiaten ble utsatt for.

– Tilfellet høres ut som galskap og tyder på rutinesvikt. Når det gjelder arbeidsplikten har fakultetet oversikt over hvor mange timer undervisning hver enkelt ansatt tar på seg i løpet av et semester, og denne oversikten må de bruke til å sikre at de ikke bryter loven, sier hun til avisa.

Fakultetsdirektør ved JUS, Kåre Lilleholt, beklager hendelsen og vedgår rutinesvikt.

– Det er flere ledd som skal godkjenne slik overtid, og det er her, i kontrollen av antallet timer, det har skjedd en feil. 400 timer på ett år er altfor mange timer. Vi fanget ikke opp at denne stipendiaten hadde kommet opp i et slikt antall overtidstimer, sier Lilleholt.

Lovstridig

Ifølge Universitas har fakultetet lagt til grunn at stipendiaten var ansatt i en særlig uavhengig stilling, som kan unnta en ansatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Arbeidstilsynet har imidlertid skrevet til JUS at bestemmelsen om særlig uavhengig stilling må tolkes strengt.

Forskerforbundet viser til at stipendiater har en fastsatt ramme for fordeling av arbeidstid i stipendiatperioden.

– Stipendiater må gjerne benyttes i undervisningen, og de kan ha inntil 25 prosent pliktarbeid dersom de er tilsatt i fire år. Pålagt arbeid utover dette er lovstridig. Dersom man pålegger så mange timer overtid som det synes å være snakk om i dette tilfellet, så er det ulovlig i seg selv, sier Bjørn Berg, avdelingssjef i Forskerforbundet.

Vurderer uavhengighet samlet

Berg legger til at arbeidsgivere ikke kan fastslå at grupper av personalet skal anses som ansatt i særlig uavhengige stillinger.

– Å definere hvilke arbeidstakere som har en særlig uavhengig stilling, må gjøres etter en konkret helhetsvurdering av den enkelte arbeidstakers stilling, sier han.

UiO sier til Universitas at det foretas individuelle vurderinger av hver enkelt arbeidstakers ansettelsesforhold. Samtidig står det skrevet i UiOs regelverk for regulering av arbeidstid at «arbeidstakere med samme type oppgaver kan vurderes samlet».

– For ansatte innen vitenskapelige grupper er fordeling av arbeidsplikter forhåndsdefinert. Unntakene, de tilfellene hvor organisering av arbeidet avviker fra det som er ordinært i den aktuelle stillingsgruppen, vurderer vi individuelt, sier Wenche Hanneborg, rådgiver i personalseksjonen.

Hun legger til at alle stipendiater som hovedregel er å anse som ansatt i særlig uavhengige stillinger, fordi de er i en utdanningsstilling og fritt kan disponere mye tid til selvstendig forskning.