Publisert 7. mai 2021 kl. 11:19
«Stipendiater og postdoktorer rammes hardere av krisen enn resten, fordi vi er ansatt i midlertidige stillinger og har begrenset med tid til å fullføre forskningen vår».
Det skriver en gruppe unge forskere som har satt i gang et opprop for å sikre stipendiaters og postdoktorers kår under pandemien. De ber Stortinget prioritere en krisepakke til norsk forskning og yngre forskere etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt fram i Stortinget 11. mai.
En krisepakke bør finansiere minst to måneders utvidelse av arbeidstiden til alle midlertidige ansatte, mener de. De viser til at dette er i tråd med forslaget som Universitets- og høgskolerådet og Forskningsrådet kom med i juni 2020. I tillegg ber de om at det bevilges ekstra midler som kan søkes på av dem som trenger det.
Les oppropet her. For øyeblikket har litt over 500 stipendiater signert oppropet.
I oppropet viser initiativtakerne til en rapport fra Nifu som viser at syv av ti stipendiater mener de har blitt forsinket med avhandlingene sine som følge av korona. I tillegg viser en undersøkelse fra Stipendiatorganisasjonene i Norge at 84 prosent er forsinket.
Oppropet får støtte fra Forskerforbundet:
«Vi støtter initiativet fra Stipendiataksjonen om en krisepakke for yngre forskere i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vi har argumentert i månedsvis for en enkel ordning som kan sikre forlengelse for postdoktorer og stipendiater som er forsinket pga. pandemien. Få det på plass!» skriver fagforeningen på Facebook.
«Krisen rammer den individuelle unge forsker, men skaper også langsiktige utfordringer for universitetssektoren og for resten av samfunnet. Antallet stipendiater som lykkes med avhandlingen på normert tid – eller overhodet – vil falle, og det er en dyr investering som går til spille. Kvaliteten på forskerutdanningene og avhandlingene blir satt under press av pandemien, fordi fagmiljøene, diskusjonsarenaene og veiledningskreftene er mindre tilgjengelige enn vanlig. Det får negative ringvirkninger også utenfor akademia, i næringer som er avhengig av forskerutdannet arbeidskraft» er blant noe av det forskerne skriver i oppropet.
Og videre:
«Ved en rekke institusjoner finansieres utsettelser til de kandidatene som nå er i forskerutdanning ved å skyve på fremtidens stipendiathjemler. Dermed er det mange unge forskerspirer fra de siste årskullene som ikke blir rekruttert til doktorgradsutdannelse, og forsvinner til andre bransjer. Det skaper skjulte, langsiktige finansieringsutfordringer for universitetene og høgskolene, og skader norsk forskning på sikt».
