Publisert 7. desember 2021 kl. 13:12
Forrige uke ble det satt punktum i den årelange konflikten mellom NTNU og Øyvind Eikrem. NTNU-rektor Anne Borg ønsket å avskjedige førsteamanuensen i psykologi. Men da Eikrems klage på avskjeden kom opp i universitetsstyret, ble han og NTNU isteden enige om en avtale.
Han sier opp selv. Fra august 2022 trer han inn i en fireårig postdoktorstilling.
Dette har fått flere til å stusse.
– Vi vet ikke hva som har skjedd bak lukkede dører. Men sett utenfra virker dette veldig spesielt, sier Martin Brattmyr.
Som leder av organisasjonen DION representerer han postdoktorer og doktorgradsstipendiater ved NTNU.
Sluttavtalen mellom NTNU og Eikrem, som Forskerforum har fått innsyn i, viser at Eikrem får en årslønn på over 977 000 kroner som postdoktor. Det er betydelig mer enn postdoktorer flest tjener.
I sluttavtalen står det ingen ting om hva Eikrem skal forske på. Men i pressemeldingen NTNU sendte ut, står det at han skal drive «faglig utvikling». Til Khrono har Eikrem sagt at han skal lage et større forskningsprosjekt.
I avtalen står det også at han ikke får undervisningsplikt og at det ikke er krav om veileder. Han skal ikke ha kontorsted på NTNU, men universitetet bidrar med utstyr til hjemmekontoret.
Postdoktorstilingen til Øyvind Eikrem ble ikke utlyst. Normalt veier publikasjoner tungt når man ansetter i postdoktorstillinger, men Eikrem har ikke publisert noen vitenskapelige artikler siden 2010, ifølge publiseringssystemet Cristin.
En postdoktorstilling er en rekrutteringsstilling som skal kvalifisere til høyere stillinger i akademia. Men Øyvind Eikrem er altså allerede førsteamanuensis.
– Hva er egentlig politikken for postdoktorer? Det er klart at denne saken får en til å stille slike spørsmål, sier DION-leder Martin Brattmyr.
– Det er synd hvis postdoktorer skal brukes på en annen måte enn de de er tenkt, fortsetter han.
– Skjer det i denne saken?
– Det virker sånn.
I dagens forskrift står det at postdoktorstillinger skal kvalifisere til vitenskapelige toppstillinger, altså professor eller tilsvarende. Men dette er urealistisk, mente tidligere forskningsminister Henrik Asheim (H). I karrierestrategien regjeringen la frem i høst, endret de formålet med stillingen. Den skal heller kvalifisere til førstetilling, altså førsteamanuensis eller tilsvarende. Det er varslet at forskriften vil bli endret på dette området.
Øyvind Eikrem er medlem av Forskerforbundet og har vært representert av Forskerforbundets advokat Christoffer Hjelde.
Forskerforbundet er også opptatt av at postdoktorstillingene må brukes riktig. At de ikke skal brukes til å gjøre forefallende arbeid eller fordi universitetene trenger uforpliktende, midlertidig arbeidskraft.
Det står i politikken til fagforeningen at det skal være en «reel rekrutteringsstilling». Leder Guro Elisabeth Lind har uttalt at at universitetene og høyskolene må slutte å misbruke postdoktorstillingene.
– Kandidatene må få noe igjen for å være postdoktorer, i form av å kvalifisere seg til et eget karriereløp i akademia, sa hun til Forskerforum i januar i år.
Forskerforum har bedt om en kommentar fra henne. Spørsmålet er hvordan utfallet i Eikrem-saken er i overenstemmelse med deres postdoktor-politikk. Det ønsker hun ikke å kommentere.
Det er ikke noen tvil om at Eikrem-saken ble en dyr affære for NTNU. Khrono har fortalt at universitetet har brukt tre millioner på advokater i saken.
Nå har NTNU også gått med på å betale sluttpakke til Eikrem tilsvarende en årslønn som førsteamanuensis, altså rundt 700 000 kroner. Og i tillegg skal de altså betale han en postdoktor-årslønn på nesten én million kroner i fire år til.
Datatilsynet har også ilagt NTNU en bot på 150 000 kroner for ulovlig innsyn i Eikrems eposter.
Les også:
