Sykepleier- og lærerstudentene er minst fornøyde med studietilbudet
LUKK

Sykepleier- og lærerstudentene er minst fornøyde med studietilbudet

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. februar 2022

Under pandemien har studenter i sykepleie er blitt markant mindre tilfredse med studieprogrammet sitt, viser undersøkelse.

− Dette er selvfølgelig synd, men ikke overraskende, sier leder leder Edel Marlèn Taraldsen, som er studentleder i Norsk Sykepleierforbund.

Sykepleierstudentene er, sammen med lærerstudentene, de studentene i Norge som er minst fornøyde med studietilbudet sitt.

Annonse

Det viser den årlige undersøkelsen Studiebarometeret, som lages av det statlige organet Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Over 30 000 studenter deltok i fjor høst i undersøkelsen. En av påstandene de skulle ta stilling til var: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».

Blant 49 ulike utdanningstyper i undersøkelsen, var det studentene på grunnskolelærer- og sykepleierutdanningene som i minst grad var enige i påstanden.

Det er ikke nytt disse to scorer lavt på tilfredshet i denne undersøkelsen. Men begge utdanningene har gått tilbake siden forrige undersøkelse, og ligger nå på delt siste plass.

Sykepleierstudentenes tilfredshet har falt markant siden 2019.

«Dette tyder på en jevn nedgang i tilfredshet blant sykepleiestudentene gjennom koronapandemien», heter det i rapporten.

Her ser du oversikten for alle utdanningstyper:

Studentene angir grad av enighet på en femdelt skala som går fra «1 – Ikke enig» til «5 – Helt enig». Spørsmålet som stilles er «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på»

− Ikke nok sykepleiere til å ta imot studentene

Administrerende direktør Kristin Vinje i Nokut har ikke noe svar på hvorfor sykepleierstudentenes tilfredshet synker.

− Det må vi se nærmere på, skriver hun i en epost til Forskerforum.

Edel Marlèn Taraldsen i Sykepleierforbundet tror studentenes dom har flere forklaringer. Spesielt trekker hun frem studentenes praksisdelen av studiet, som utgjør halvparten av utdanningen.

Edel Marlèn Taraldsen. Foto: NSF

For eksempel at det ikke er nok praksisplasser der studentene bor. Mange studenter får praksis i et annet sted av landet og innenfor et fagområde som ikke oppleves som relevant, sier hun.

Og praksisveiledningen oppleves ofte som mangelfull, ifølge studentlederen.

Hun sier at dette igjen henger igjen sammen med sykepleiermangelen i Norge. Den gjør at det ikke er nok sykepleiere til å ta imot studentene.

Dessuten mener hun det ikke er nok lærere til å følge opp alle studentene. Og at det trengs flere undervisere med fersk kompetanse fra praksisfeltet. For eksempel folk i delte stillinger som jobber 50 prosent på klinikk og 50 prosent på høyskole.

− Hvis ikke risikerer man å lære studentene det man selv lærte for 40 år siden. Sykepleieryrket er jo et yrke som er i stadig utvikling, sier hun.

Lærerutdanning igjen på bunn: − Bekymringsfullt

Som Forskerforum tidligere har skrevet, gjør også de femårige grunnskolelærerutdanningene det dårlig på flere parametere. Og nok en gang havner utdanningene, som ble startet opp i 2017, på jumboplass i Studiebarometeret.

− Vi er ikke overrasket. Men det er bekymringsfullt at studentene i år igjen sier at lærerutdanningene ikke er gode nok, sier leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Elise Håkull Klungtveit.

Hun viser også til andre negative trekk, som lave søkertall og at mange forsvinner ut av læreryrket i starten av karrieren.

På nest sisteplass i tilfredshet kommer lektorutdanningen.

Elise Håkull Klungtveit. Foto: Pedagogstudentene

Ifølge undersøkelsen er studentene på grunnskolelærerutdanningene mindre tilfredse enn i fjor. Men det kan henge sammen med at dette er første gang femteårsstudentene deltar i undersøkelsen, ifølge Nokut. På andre fem- og seksårige utdanninger har Nokut nemlig også sett at studentene er mindre fornøyde mot slutten av studiet. Det kan rett og slett være at studentene har blitt litt lei. Likevel er forskjellen mellom andre og femte år noe større ved grunnskolelærerutdanningene enn andre utdanninger.

Vil ha bedre finansiering

Klungtveit i Pedagogstudentene sier at mange lærerstudenter er misfornøyd med praksisen. Praksis er også dyrt for institusjonene, og det går på bekostning av resten av studietilbudet, mener hun.

Hun forteller også at studenter opplever det er manglende sammenheng mellom det de lærer i utdanningen og det som forventes av dem når de skal ut å jobbe i skolen.

Mer penger til utdanningene ville løst mye, ifølge representantene for sykepleier og grunnskolelærerutdanningene. De to utdanningene er blant de som får minst penger per studieplass. De ligger i nest laveste finansieringskategori, som i fjor innebar 80 000 kroner per studieplass. Medisinutdanningene fikk til sammenligning nesten 260 000 kroner per studieplass.

Både Sykepleierforbundet og Pedagogstudentene ønsker at deres utdanning skal plasseres i en høyere katetgori.

− At sykepleierutdanningen scorer dårlig, er ikke overraskende. Det understreker det vi og Sykepleierforbundet sentralt alltid har sagt, nemlig at man må gjøre noe med kvaliteten i utdanningene. Og der må vi snakke om finansiering, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

− For å skape sammenheng mellom teori og praksis kreves lærerutdanninger som er tett på studentene. Og å være tett på studentene krever ressurser, istemmer Klungtveit i Pedagogstudentene.

Fakta om studiebarometeret:

  • Studiebarometeret 2022 utføres av Nokut på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • Om lag 30 000 studenter svarte på undersøkelsen, svarprosent er på 41.
  • Gjennomført høsten 2021.

Les også: