UHR-leder Whittaker om Nesna: – Dette er en klar overstyring
Annonse

UHR-leder Whittaker om Nesna: – Dette er en klar overstyring

Av Julia Loge

Publisert 1. desember 2021

Nord universitet har fått beskjed om å gjenåpne studiestedet på Nesna. UHR-lederen mener styret blir overkjørt.

– Dette er en klar overstyring. Det man gjør i praksis er å sette styrets vedtak til side og svekke institusjonens autonomi, konstaterer Sunniva Whittaker, som er leder for interesseorganisasjonen Universitets- og høgskolerådet.

Hun representerer 32 universiteter og høyskoler.

Annonse

Onsdag meldte Kunnskapsdepartementet at Nord universitet skal gjenåpne studiestedet på Nesna, slik at det står klart til å ta imot nye studenter allerede høsten 2022.

– Vi er bedt om å gjenåpne, sier Øyvind Fylling-Jensen, styreleder ved Nord universitet.

– Eier bestemmer

– Nord universitet vil jobbe konstruktivt med Kunnskapsdepartementet for å få til et godt samarbeid med alle interesser. Nå er det viktig å se framover og være litt kreative, sier styreleder Øyvind Fylling-Jensen. Foto: Nofima

Gjenetableringen er ikke styrebehandlet ennå, men ifølge Fylling-Jensen skal det skje neste uke.

­– Nord-styret har vedtatt å legge ned Nesna, er dette en overkjøring av styret?

– Det er eier som bestemmer, og det forholder vi oss til. Når eier ber oss om å gjenåpne, så må vi følge eiers anmodning, sier Fylling-Jensen.

­– Vi har fått vite dette i løpet av de siste dagene. Og det blir tatt imot både med overraskelse og med positivitet ved universitetet.

Fylling-Jensen møtte Ola Borten-Moe i Kunnskapsdepartementet i går. Han sier at de har fått løfter om at det vil følge penger med gjenåpningen, men at de ikke vet hvor mye eller i hvilken form ennå.

Urolig for ansvarfordeling

Whittaker er også overrasket, men ikke like positiv.

– Vi er både overrasket og litt urolig over at man ønsker å gjøre endringer ved en av våre institusjoner med kongelig resolusjon, sier Whittaker.

Opprinnelig ble studiestedet lagt ned etter et vedtak i styret ved Nord universitet, og det er disse som nå får beskjed om å gjøre om vedtaket. Whittaker er opptatt av det prinsipielle spørsmålet om styrets rolle, og blir urolig for signalene dette vedtaket gir.

­– Vi er opptatt av at styringsdialog skal skje gjennom tildelingsbrev og etatsmøter. Det er det ordinære, men her blir ansvarsfordelingen utydelig, sier Whittaker og refererer til rollefordelingen mellom universitetsstyret og Kunnskapsdepartementet.

I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen vil vurdere å endre det lovfestede ansvaret styrene har, slik at Stortinget og myndigheter får anledning til å stoppe studiestedsnedleggelser.

– Vi forsto det som at det var en prosess, som kanskje skulle involvere institusjonene, for å komme fram til fornuftige løsninger sammen. Det virker som om den prosessen er foregrepet gjennom dette vedtaket fra regjeringen.

Curt Rice:– Ganske radikalt å gripe inn

NMBU-rektor Curt Rice sier han konstaterer at det som skjer nå, er noe annet enn det som ble sagt i regjeringsplattformen.

Curt Rice. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Tidligere statsråder har vært tydelige på at det er et styreansvar å blant annet bestemme campusstruktur. Og nå avviker denne statsråden fra dette. Det skaper usikkerhet i sektoren. Ikke bare om campusstruktur, men om overstyring og autonomi i det hele tatt.

Rice mener det er behov for at Ola Borten Moe oppklarer hvordan han ser på uavhengigheten til et universitetsstyre.

– Det må jeg forutsette at han har tenkt å gjøre, sier han.

– Er det «innafor» å gripe inn på denne måten, eller burde han ikke gjort det?

– Når han gjør det, så utfordrer han et veldig godt etablert prinspipp. Nemlig at universitetene er autonome. Det er en forutsetning for at vi skal levere uavhengig kunnskap til samfunnet. Det er jo ganske radikalt å gripe inn på denne måten. Det er ikke en ønsket utvikling fra min side i hvert fall.

Tillitsvalgt: Kan være bra for Nesna

Leder Robin Munkvold for Forskeforbundet ved Nord universitet sier han ble overrasket over avgjørelsen.

– Slik saken har vært fremstilt tidligere, har vi oppfattet at det skal være en egen organisasjon, sier han.

– Hva synes du om avgjørelsen?

– Jeg forstår at de på Nesna synes at dette ikke er rett, med utgangspunktet i det konfliktnivået som har vært. Samtidig, hvis man greier å bygge opp en god tillit igjen, vil jeg tror dette vil være en fordel for Nesna. Fordi man da har lettere tilgang til kompetansen som trengs for å bygge opp hele miljøet og studiet.

Han synes heller ikke at det er helt uproblematisk at statsråden i praksis ber styret om å reversere sitt vedtak.

– På en måte er det rett, siden det er staten som gjennom departementet, som har opprettet studiestedet tidligere. Samtidig er det en utfordring fordi man blir overstyrt. Dette er vanskelig. Forskerforbundet ved Nord universitet var imot at Nesna skulle nedlegges. Jeg var selv på høringen i Stortinget og argumenterte for hvorfor Nesna skulle bestå. Jeg er glad for at det er gjort et vedtak nå, men jeg er ikke fornøyd med prosessen.

  • Les mer: