Publisert 13. mars 2019 kl. 07:46
Hvor viktig er det at de nyutdannede har gode karakterer? Spiller det noen rolle ved hvilket universitet de har studert? Og hvilke personlige egenskaper er det arbeidsgiverne ser etter?
Over 5000 bedrifter og offentlige virksomheter svarte i 2017 på den type spørsmål i Arbeidsgiverundersøkelsen til forskningsinstituttet NIFU. I dag kom sluttrapporten for prosjektet. Slik oppsummerer NIFU-forsker Liv Anne Støren:
– Arbeidsgiverne ser etter folk som er gode til å lære på jobben, altså at de har evnen til å tilegne seg kunnskap som er relevant for virksomheten. Kombinert med gode samarbeids- og kommunikasjonsevner, og at de er selvstendige. Men det er klart at fagkunnskapen må ligge i bunn.
På flere områder gir arbeidsgiverne uttrykk for at de synes generelle egenskaper er viktigere enn spesifikke fagkunnskaper.
For eksempel setter de gode samarbeids- og kommunikasjonsevner høyere enn fagkunnskaper.
De fikk spørsmål om hva de ville valgt hvis skulle velge mellom å enten ansette en person med «gode fagkunnskaper, men svakere kommunikasjons- og samarbeidsevner», eller omvendt. Eventuelt en som er middels god i begge deler.
55 prosent foretrekker den som var best på å kommunisere og samarbeide.
– Kommunikasjon og samarbeid er forferdelig viktig på mange arbeidsplasser. Flere virksomheter har i kommentarer til undersøkelsen, som begrunnelse for sitt valg, også sagt at samarbeidsevner er det ikke er så lett å lære, mens fagkunnskaper kan man lære, sier Støren.
Men slike generelle ferdigheter er ikke alltid viktigere for arbeidsgiverne enn faglige kunnskaper. Arbeidsgiverne mener for eksempel det er viktigere med «gode spesifikke ferdigheter som er relevante for virksomheten», enn at personen var god til å jobbe på tvers av fag og grupper, når disse to alternativene ble stilt opp mot hverandre.
– De er helt klart også opptatt av yrkesspesifikke ferdigheter. Også slike ferdigheter skårer høyt på spørsmål om viktighet, sier NIFU-forsker Støren.
Videre sa arbeidsgiverne for eksempel at er viktig at folk, spesielt på masternivå, er utdannet i et bestemt fagfelt. Arbeidsgiverne ønsker «den rette miksen» av generiske ferdigheter og fagkompetanse, forklarer Støren.
Arbeidsgiverne be også presentert for 17 ulike egenskaper, og bedt om å ta stilling tli hvor viktig det er at deres ansatte innehar disse.
Aller viktigst synes de det er at deres ansatte har «evne til å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for virksomheten», fulgt av «gode samarbeidsevner» og «god til å jobbe selvstendig».
– De aller fleste arbeidsgivere forutsetter at man må lære seg ting som er relevant for jobben på arbeidsplassen, derfor er det naturlig at dette kommer høyt. Men i dette ligger det også at evnen og viljen til å lære, er vært viktig, forklarer Støren.
Resultatene ser du her:
På en skala fra 1-5, der 1 er «ikke viktig» og 5 er «svært viktig».
Minst viktig var mer spesifikke ferdigheter som tall- og statistikkforståelse og evne til å kommunisere på et fremmed språk. Heller ikke IT-kompetanse ble vurdert som spesielt viktig.
Karakterer veier derimot tungt i jobbsøknaden. I undersøkelsen tok arbeidsgivere stilling til hvor viktig de syntes åtte ulike faktorer var når de skulle rekruttere nye medarbeidere. For de som mente masterkandidater var mest relevant for dem å ansette, var karakterer det viktigste.
– Det har vi sett også i kandidatundersøkelser av nyutdannede mastere. Særlig når det er økt kamp om jobbene, er karakterer viktig, sier forsker Støren.
Slik svarte arbeidsgiverne (på en skala fra 1-5):
| Egenskap/erfaring | Skår |
| Har erfaring med å jobbe tverrfaglig | 3,7 |
| Har gjennomført en praksisperiode som en del av studiet | 3,6 |
| Har arbeidserfaring fra studietida, eventuelt før studiene, som er relevant for virksomheten | 3,6 |
| Har gode karakterer | 3,6 |
| Har gjennomført studiet på normert tid | 3,2 |
| Har deltatt i organisasjonsliv i studietida | 2,6 |
| Har erfaring fra studier eller arbeid i utlandet | 2,4 |
| Er uteksaminert fra et bestemt lærested | 2,3 |
Ellers var praksis i studiet og arbeidserfaring viktig i ansettelsesprosessen. Men for alle virksomheter sett under ett, var det «erfaring med å jobbe tverrfaglig» det de vurderte som aller viktigst.
– Jeg tror at grunnen til at dette ble vektlagt i selve ansettelsesprosessen, er at det dreier seg om å ha allsidig erfaring, at du kan samarbeide med folk som er utdannet i andre fag, sier Støren.
Vi har ikke eliteuniversiteter i Norge, og arbeidsgivere bryr seg tilsynelatende lite om hvor du har graden din fra. I ansettelsesprosessen var de var minst opptatt av var at kandidaten «er uteksaminert fra et bestemt lærested».
Og mens høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener at alt for få norske studenter drar på utveksling, er utenlandserfaring heller ikke noe arbeidsgiverne er særlig opptatt av.
Men hva slags fagbakgrunn er arbeidsgiverne på jakt etter? De som studerer tekniske fag og ingeniørfag kan trolig se lyst på jobbfremtiden. I alt 30 prosent av arbeidsgiverne sa at dette fagfeltet vil bli viktigst i rekrutteringen de neste fem årene.
På den annen side er det svært få som tror de vil ansette realister og naturvitere. Bare tre prosent av virksomhetene anser dette som det viktigste fagfeltet i rekrutteringen de neste fem årene.
– Jeg tror det er to hovedforklaringer. Det er nok mindre kjent hva slike utdanninger inneholder og kan brukes til. Og de er mindre yrkesrettede enn de teknologiske utdanningene, sier Støren.
