Kandidatundersøkelsen 2017: Så mye kan du forvente å tjene som nyutdannet

Av Jørgen Svarstad

Publisert 27. august 2018

Visste du at juristene tjener minst? Her er oversikten over hvor mye nyutdannede tjener et halvt år etter eksamen.

Annethvert år sjekker forskningsinstituttet Nifu hvordan går med de nyutdannede med mastergrad et halvt år etter eksamen. Får de jobb, hvor jobber de og hva tjener de?

Nylig kom undersøkelsen for kullet som ble ferdigutdannet i 2017. Her er fem interessante funn fra Kandidatundersøkelsen 2017:

1) Juristene tjener minst

Kandidatundersøkelsen viser at juristene tjener dårligst av de nyutdannede som jobber heltid. Juristene har en månedslønn på litt over 37 000 kroner. Men det er viktig å huske på at dette bare er et halvt år etter eksamen, og at de kan gå opp mye i lønn etter hvert.

– Spesielt i privat sektor har jurister mulighet til å gå veldig mye opp i lønn. For eksempel er ingen jurister ferdige advokater med advokatlisens allerede etter et halvt år etter eksamen, sier Liv Anne Støren ved Nifu til Forskerforum. Hun er en av de to forfatterne av rapporten.

Blant de nyutdannede masterne er det de som har studert økonomi og administrasjon og pedagogikk som får høyest lønn. Men det bildet er heller ikke helt dekkende. Mange av disse har tatt mastergrad som godt voksne. De har allerede arbeidserfaring, og det hjelper på lønnen.

Kontrollert for andre faktorer, som karakterer, alder, kjønn og tidligere arbeidserfaring, er det sivilingeniørene som tjener best. Likevel har sivilingeniørene, på grunn av det stramme arbeidsmarkedet, opplevd en reallønnsnedgang de siste årene. Kontrollert for andre faktorer, er det humanistene som tjener dårligst. 

Så mye tjente de nyutdannede i snitt*: 

  • Økonomisk- administrative fag: 42 603 kr
  • Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk: 41 606 kr
  • Helse- og sosialfag: 41 242 kr
  • Teknologiske fag (sivilingeniør): 41 071  kr
  • Samfunnsfag: 40 189 kr
  • Humanistiske og estetiske fag: 39 392 kr
  • Natur- og realfag (realister): 38 874 kr
  • Juridiske fag: 37 573 kr

Gjennomsnittlig månedslønn ca. et halvt år etter eksamen pr. november 2018. Gjelder de med mastergrad eller tilsvarende.  Forskerforum har utelatt tre små utdanningsgrupper med få respondenter i oversikten (idrettsfag, primærnæringsfag og samferdsel, sikkerhet og servicefag).

2) Innvandrere får dårligere betalt i offentlig sektor

«Det å være ikke-vestlig innvandrer, trekker ned lønnen», fastslår forskerne.

Helt konkret fant de at «alt annet likt», altså kontrollert for variabler som karakterer, fagområde, kjønn og utdanning, hadde ikke-vestlige innvandrere 9 prosent lavere lønn enn kandidater uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder heltidsansatte.

– – Det kan være en kombinasjon av årsaker. Det kan dreie seg om å ha et nettverk, at en er kjent, får tips og anbefalinger, vet hvor en skal søke osv. Og man kan ikke se bort ifra at noe kan skyldes diskriminering. Men enda tydeligere ser vi disse forskjellene når det gjelder å skaffe seg jobb, sier Liv Anne Støren.

Et funn som overrasket forskerne, var at det tilsynelatende var større lønnsforskjeller mellom ikke-vestlige innvandrere og andre i offentlig  sektor enn i privat sektor. Offentlig sektor har som kjent et ganske fast lønnssystem. Kontrollert for andre faktorer, tjente likevel ikke-vestlige innvandrere elleve prosent mindre i offentlig sektor enn de som ikke er innvandrere. I privat sektor var forskjellen mindre; der tjente ikke-vestlige innvandrere åtte prosent mindre.  Nifu fant disse forskjellene innenfor alle næringene, inkludert høyskoler og universiteter.

Nifus forskere klarer ikke å komme med noen forklaring på dette. De skriver at de ikke kan se bort ifra at det skyldes tilfeldigheter på grunn av lavt tallgrunnlag. Men de undersøkte dette, og spesielt om forklaringen var at mange innvandrere hadde jobber de var overkvalifisert for. De fant ingen tegn til det.

Nyutdannede ikke-vestlige innvandrere hadde også svært høy arbeidsledighet. 24 prosent av kandidatene med mastergrad var arbeidsledige et halvt år etter utdanning, mot bare 6,5 av dem uten innvandrerbakgrunn.

Derimot fant forskerne at norskfødte personer med innvandrerforeldre faktisk tjente litt bedre enn de uten innvandrerbakgrunn. Men på grunn av lavt tallgrunnlag skal man tolke dette med forsiktighet.

– Dette er en liten og sammensatt gruppe. Det vi kan si at i denne undersøkelsen er det i hvert fall ikke er noe som tyder på at de har lavere lønn, sier Støren.

3) Kvinnelige sivilingeniører får lettere jobb enn menn

Arbeidsleidgheten var høyest blant de med master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Men Kandidatundersøkelsen viser også at kvinner med slik utdanning har langt lavere arbeidsledighet enn menn. Blant mannlige sivilingeniører var arbeidsledigheten på 20 prosent, mens for kvinnelige var den på 7,5 prosent. 19 prosent av de mannlige realistene var arbeidsledige, mot 9 prosent av de kvinnelige.

Forskerne sier at noe av forklaringen kan være at kvinner har noe bedre karakterer enn menn. Samtidig har de en noe større tendens enn menn til å påta seg arbeid til litt lavere lønn, jobbe ufrivillig deltid eller ta en jobb som ikke er relevant for utdanningen. Men de tror ikke dette er hele forklaringen. En mulighet kan rett og slett være at arbeidsgiverne forventer at kvinner innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er mer produktive enn menn. «Kan det tenkes at det eksisterer en forventning om at kvinner er mer arbeidsomme og utholdende fordi de gjennom utdanningsløpet har bedre karakterer, og at dette spesielt vil gjelde for kvinner som har valgt utradisjonelt?» spør de i rapporten.

Her er oversikten over hvor stor arbeidsledighet det var blant kandidatene, fordelt på type utdanning:

  • Lærerutdanning og  pedagogikk: 3,1%
  • Helse- og sosialfag: 3,4%
  • Økonomisk-administrative fag: 5,6%
  • Humanistiske og estetiske fag : 7,1%
  • Juridiske fag: 9,0 %
  • Samfunnsfag: 9,7%
  • Realister/naturvitere: 14,2%
  • Sivilingeniører (master i teknologi): 16,0%

4) Kvinner får lavere lønn, men ikke kvinnelige sivilingeniører

Kvinner får dårligere betalt enn menn. I undersøkelsen har kvinner fem prosent lavere lønn enn menn, kontrollert for andre faktorer. Men innenfor to faggrupper er det ingen forskjeller å snakke om. Blant sivilingeniørene og realistene var det ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner i lønnsnivå. I samfunnsfag og økonomisk- administrative fag var forskjellen derimot på nesten seks prosent.

5) Privat eller offentlig sektor har liten betydning for lønn

Det er liten forskjell på lønnsnivået i offentlig og privat sektor for de nyutdannede. . Bare for realister og sivilingeniører var det signifikant lavere lønn i offentlig enn privat sektor, står det i rapporten.

Men igjen er det viktig å huske på at dette er tidlig i karrièren.

– -Lønnsforskning har vist at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner øker utover i karrieren. Det handler blant annet om livsfaser, for eksempel at kvinner jobber mer deltid, noe som kan få følger senere, og at menn og kvinner ofte går til ulike typer stillinger. De forskjellene er ikke til stede på samme måte et halvt år etter eksamen, sier Støren.

  • Les også: