– Det er uhørt at Rikslønnsnemnda går inn i bestemmelser som ikke har vært en del av forhandlingene og dermed blander seg inn i lokale forhandlinger, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio til NTB.
Han varsler at Unio vil ta deler av kjennelsen fra Rikslønnsnemnda til arbeidsretten.
Det var i slutten av mai at Unio, som siste fagforbund, gikk fra forhandlingsbordet med KS uten noen avtale, og kommunestreiken ble satt i gang. I juni ble streiken avbrutt etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.
Tirsdag la Rikslønnsnemnda fram sin kjennelse: Unio må gå med på samme lønnstillegg som LO, YS og Akademikerne landet i meklingen i mai. Det medfører en årlig lønnsøkning på mellom 12.000 og 22.000 kroner, og KS melder at Unios medlemmer er blant dem som får størst økning.
Forskerforbundet er en del av Unio. De har rundt 450 medlemmer i kommunal sektor som er omfattet av denne avtalen. De jobber som arkivarer, bibliotekarer og saksbehandlere i kommunene.
Unio reagerer kraftig på at Rikslønnsnemnda i sin kjennelse har satt virkningen av årets lønnsoppgjør en måned og fire dager senere.
Det vil påvirke resultatet negativt for en del av Unios medlemmer, konkluderer Rønning-Aaby, som mener det er snakk om mange titalls millioner kroner.
– Rikslønnsnemnda blander seg inn i lokale forhandlinger og skaper en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Ikke noe av dette har vært tema i årets mellomoppgjør. Vi mener dette er utenfor den interessetvisten Rikslønnsnemnda har hatt til behandling, sier han.
