Ifølge lovproposisjonen skal uorganiserte og de som er medlemmer i fagforeninger utenfor LO, YS, Unio eller Akademikerne, fortsatt følge det avtaleområdet som er størst i virksomheten. Ved universiteter og høyskoler er det Unio og Akademikerne som er det største avtaleområdet.
Det er det samme som Stortinget vedtok i 2022, og «Det har ikkje vore mogleg å finne fram til ein ny modell som alle hovudsamanslutningane sluttar seg til». Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har ansvaret for lønnsforhandlingene i staten, skriver at de kommer til å følge med på utslagene av denne modellen.
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for lønnsutvikling til de uorganiserte, men lønnsmidlene som settes av til dem brukes også ofte til å øke lønnen for de organiserte, for eksempel hvis de uorganiserte ikke fremmer krav eller er midlertidig ansatte på vei ut av arbeidsplassen.
Det skal også settes av 247 millioner kroner til opplæring av tilltsvalgte, det som omtales i fagforeningene som OU-midler.
Med dette er lønnsoppgjøret vedtatt og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan sende brev til virksomhetene om lønnsoppgjøret i løpet av neste uke. Etter det kan de lokale oppgjørene starte. Disse skal være ferdige innen 15. februar.
Les også:
