Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Debatt

Utlendinger ingen adgang?

Utlendinger har adgang til FFI, både som besøkende og ansatte. Men utenlandske statsborgere må, i likhet med norske, kunne sikkerhetsklareres for å jobbe her, skriver John-Mikal Størdal.

Vi hadde gleden av å få besøk av Forskerforum i vinter. Artikkelen, som var hovedsak i forrige utgave av Forskerforum, belyser et viktig tema. Hvordan kan norske bedrifter og institusjoner få tak i nok flinke teknologer som kan sikkerhetsklareres?

Det er et viktig nasjonalt anliggende.

Et skår i gleden er vinklingen som ble valgt på forsiden av bladet. Et bilde av undertegnede ved FFI-porten var ledsaget av tittelen «Utlendinger ingen adgang».

Det gir et feilaktig og uheldig inntrykk. Ikke minst for FFI-ansatte forskere med utenlandsk statsborgerskap som må ha fått seg en overraskelse da de fikk bladet i posten.

Utlendinger har adgang til FFI, både som besøkende og ansatte. Men utenlandske statsborgere må, i likhet med norske, kunne sikkerhetsklareres for å jobbe her.

Fakta
<
For enkelte prosjekter er det krav om de ansatte må ha norsk statsborgerskap. Og du kan få problemer med å få klarering hvis du har bodd, jobbet, studert eller kommer fra visse land. Dette vil variere etter hvilke trusselvurderingene som gjøres av myndighetene som står for sikkerhetsklareringen. Men det å være utledning diskvalifiserer deg ikke automatisk fra å jobbe hos oss.

Alt dette hadde egentlig journalisten og Forskningsforum fått med seg i artikkelen. Derfor er det synd at vinklingen blir dratt så langt at tittelen blir en direkte faktafeil.

Jeg håper det innlegget oppklarer noe av inntrykket forsiden i forrige utgave kan ha skapt. Så håper vi at flinke «utlendinger» fortsatt vil søke jobb hos oss, og vi ønsker Forskerforum velkommen tilbake for å skrive mer om den viktige jobben vi gjør. 

Vi erkjenner at Forskerforum trekte det for langt med denne tittelen. Vi takkar for korreksen! Red.

Akademisk skriving: Hvorfor overlate moroa og læringen til kunstig intelligens?

Profesjonsutdanninger trenger helhet, ikke rendyrking

Forskere skriver og skriver – til et lite knippe fagfeller. Hva går tapt når vi ikke lenger søker inn mot en felles akademisk tekstkultur?

Rekk opp hånda den som sukker over ordet «bærekraft». Men ikke på samling på Ås, der vi spør: Hvordan kan høyere utdanning bidra?

Når falsk publisering vokser raskere enn ekte forskning, står vitenskapens troverdighet i fare

Hvis ikke grunnbevilgningene økes, må øremerkingen tilbake

Ingen tvang meg til å bli professor eller til å publisere en hel masse mens jeg hadde barn. Jeg bare gjorde det.

Akademisk frihet og ansvar: Svar til Helgheim

Lukk meny