Uviss framtid for Kif-komiteen
LUKK

Uviss framtid for Kif-komiteen

Av Siri Lindstad

Publisert 18. desember 2013 kl. 09:00

Fra kjønn til mangfold? Framtiden for komiteen for kjønnsbalanse i akademia er ennå ikke avklart.

Fakta
<

– Formelt sett burde det ikke være usikkerhet om komiteens framtid. Vi har både en regjering og et embetsverk som vil at den skal fortsette. Men når den nåværende komiteen avslutter sitt arbeid til nyttår, står det ingen klar til å overta.

Det sier Gerd Bjørhovde, som i to perioder har ledet den såkalte Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif). Den har hatt som mandat å støtte opp om og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til integrering av likestillingsarbeidet i universitets- og høgskolesektoren og ved forskningsinstituttene.

– I løpet komiteens virke har vi besøkt over førti institusjoner. Og vi ser at det har virkning. Bevisstheten om verdien av kjønnsbalanse blir stadig tydeligere, også på toppledelsesnivå, sier Bjørhovde.

Fra Kif til Mif?

Den første komiteen begynte sitt arbeid i 2004 og lød det lange, men spesifikke navnet Komite for integreringstiltak – Kvinner i forskning. I 2010 ble navnet endret til Komité for kjønnsbalanse i forskning.

– Et navnebytte vil dekke hele sektoren bedre, i stedet for at fokuset bare er på kvinner, slik det er nå. Ved flere fag er det ikke mangel på kvinner, men derimot den lave andelen menn, som er utfordringen. Vi ønsker derfor at komiteens mandat justeres slik at det omfatter likestilling i et totalperspektiv, sa Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet i 2009.

Nå snakkes det om å utvide komiteens mandat ytterligere. På et seminar i regi av Kif-komiteen før jul luftet i alle fall statssekretær Bjørn Haugstad tanken om en Mif-komite, en komite for mangfold.

– Dette var det litt snakk om før forrige periode også. Det gjenspeiler også at en del institusjoner i sektoren har gått over fra å ha egne utvalg for kjønnslikestilling til at de skal dekke likestilling og mangfold i et større perspektiv. Men vi i nåværende Kif-komite mener arbeidet med å få til en bedre kjønnsbalanse er jobb nok, i alle fall med de budsjettene vi har i dag, sier Bjørhovde.

Hun hadde det travelt i sin siste måned som komiteleder. Innenfor EU-systemet står arbeidet med å få en bedre kjønnsbalanse i akademia sterkt, og norske erfaringer etterspørres. Derfor var Bjørhovde både  i Vilnius og Brussel i ukene før jul for å snakke om verdien av likestillingsarbeid.

– Når man ser hvor sterkt denne dimensjonen vektlegges i EU, blir det litt rart hvis den norske regjeringen i stedet vil bare ha den som en del av et større mangfoldsarbeid.

Ikke et Nokut-kriterium

Blir det bedre, er selvfølgelig spørsmålet man stiller seg.

– Ja, det er for eksempel bare å se på hva Universitetet i Tromsø har fått til, eller det arbeidet som er gjort ved blant annet Høgskolen i Bergen og NTNU. Men det går ikke bare framover, og det er ikke alt vi får til. Vi jobbet for eksempel overfor Nokut for å få et kjønnsbalansert utdanningsmiljø inn som ett av kritieriene de skal bruke når de vurderer kvaliteten på de ulike institusjonene. Og vi fikk det inn i de nye forskriftene til Nokut, takket være daværende statsråd Tora Aasland. Men en kjønnsbalansert utdanning er fortsatt bare en anbefaling og ikke en del av lovverket som Nokut skal følge.