– Vi må være villige til å sette makt bak kravene. Det kan bety en storstreik det er lenge siden vi har sett maken til.

– Vi må være villige til å sette makt bak kravene. Det kan bety en storstreik det er lenge siden vi har sett maken til.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 21. oktober 2021

Allerede nå truer leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet med streik. Og hun bekrefter at Unio snakker med Akademikerne om et mulig lønnssamarbeid.

– Vårens hovedoppgjør er et slag vi skal vinne.

Det sa leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet da hun talte til forbundets representantskapsmøte på Radisson Blu Oslo torsdag ettermiddag.

Annonse

Representantskapsmøtet, som holdes hvert tredje år, er Forskerforbundets øverste organ.

Vil løfte de med lang utdanning

I talen sin penset Lind tidlig inn på lønnsoppgjøret neste år, som er et hovedoppgjør.

Hun sa at det er svært gode argumenter for at lønnsoppgjøret i 2022 bør løfte dem med lang utdanning.

– Så må vi også være villige til å sette makt bak kravene. Det kan bety en storstreik det er lenge siden vi har sett maken til, sa hun.

Til Forskerforum gjentar hun at det er langtidsutdannedes tur nå.

– Vi har bunnsolide argumenter for det. Og vi har dokumentasjon og statistikk om lønnsutvikling som er svært bekymringsfull, sier hun.

– Vi ser at våre medlemsgrupper faller bak lønnsmessig. Og det må rettes opp i dette oppgjøret. Og hvis ikke det rettes opp, er vi nødt til å sette makt bak de kravene.

Hvordan vurderer du sannsynligheten for streik? 

– Det er vanskelig å si nå. Men streikevåpenet er et viktig våpen. Og er det ett år jeg tror vi kan komme til å måtte bruke det, er det til våren. Hvis arbeidsgiverne fortsetter på dagens linje, der de ikke ser kunnskapsarbeidernes behov for lønnsutvikling, men rett og slett kjører frem en lavtlønnsprofil eller andre ting, så er det oppskriften på å få en streik. 

Har samtaler med Akademikerne

Som Forskerforum har skrevet, vurderer Unio stat og Forskerforbundet om de skal skifte side i lønnsforhandlinfgene og samarbeide med hovedsammenslutningen Akademikerne. I dag samarbeider Unio med LO og YS.

Guro Elisabeth Lind, som også er leder av Unio stat, fortalte om dette i Forskerforum i juni. Men da Forskerforum skrev om saken i september, ville hun ikke si noe om status.

Nå tar hun imidlertid bladet fra munnen. I talen sin til representantskapsmøtet sa hun:

– Som dere vet, er vi nå i aktive sonderinger om en mulig ny felles tariffavtale sammen Akademikerne i staten.

– Et slikt tariffsamarbeid vil kunne gi en større pott, færre regninger og mer penger i posen til de langtidsutdannede. En mulig ny felles tariffavtale skal selvfølgelig forankres godt. Så fort vi vet om det er liv laga, så skal vi koble på alle deres kloke hoder for å lande en best mulig løsning. For 2022 og for fremtiden, sa hun videre.

– Hva går sonderingene ut på? 

– Det går ut på om vi kan klare komme til enighet om en ny felles tariffavtale i staten. Vi diskuterer om vi kan finne sammen, og hvordan en felles avtale i så fall kan se ut, sier Lind til Forskerforum.

– Hva taler for å samarbeide med Akademikerne? 

– Det er mange ting som taler for. Samtidig sonderer Unio begge veier. Vi har samtaler på begge sider, både med LO og YS og med Akademikerne. 

– Vi må ha endringer

I dag samarbeider Unio, som blant annet består av Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund og Sykepleierforbundet, med hovedsammenslutningene LO og YS i lønnsforhandlingene. De tre forhandler frem en felles tariffavtale med staten.

Akademikerne, som blant annet består av av Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna, har allerede en egen tariffavtale med staten.

Unio stat vurderer altså å vrake LO og YS. Unio og Forskerforbundet er misfornøyde med lønnsveksten til høyt utdannede, mens særlig LO har gått i bresjen for å prioritere de lavtlønnede.

Men det er også et alternativ å fortsette samarbeidet med LO og YS. Men da må det enderinger til, understreker Lind. 

– Vi må ha endringer i dette hovedtariffoppgjøret. Og statsutvalget i Unio sitter nå og vurderer hvordan vi kan komme best ut av det. Det vil si at vi snakker med begge sider. Men i Akademikerne har man jo de samme utdanningsgruppene som i Unio. Det er jo en fordel.  

Akademikerne vil fordele alt lokalt

Den største forskjellen mellom tariffavtalene til Akademikerne og Unio/LO/YS er hvordan pengene blir fordelt.

Sistnevnte opererer med en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg.

Akademikerne setter derimot av alt til lokale, kollektive forhandlinger.

Kari Tønnessen Nordli, som er leder av Akademikerne stat, har sagt til Forskerforum at det er et absolutt krav for dem at alt skal fordeles lokalt.

Guro Elisabeth Lind sier:

– Dette er jo noe som vi også må diskutere. Og det er et tema i samtalene vi har nå. Det som er klart er at et eventuelt samarbeid må være noe nytt og omforent, som er bra for alle parter. Målet er selvfølgelig mest mulig gjennomslag for Unios lønnspolitikk.

Les også: