Publisert 3. oktober 2021 kl. 20:28
Som Forskerforum har skrevet, diskuterer fagforeningene i Unio stat om de skal vrake lønnssamarbeidet med YS og LO, for i stedet å gå til Akademikerne.
Og Akademikerne sier ja til å diskutere mulighetene for en felles tariffavtale med Unio, sier de til Forskerforum.
– De var åpne om dette etter meklingen, så det er kjent for oss at de vurderer sin posisjon. Vi er åpne for dialog hvis de ønsker det, sier leder for Akademikerne Kari Sollien.
Akademikerne opplyser imidlertid at de så langt ikke har hatt noen møter med Unio om dette.
– Vi har ikke hatt noen møter, men vi er åpne for dialog, sier leder for Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli.
Etter årets lønnsoppgjør var Unio stat blant annet misfornøyd med lavtlønnnsprofilen i oppgjøret. De som tjener dårligst ble løftet mest. Mens de på de høyere lønnstrinnene, blant annet Forskerforbundets medlemmer, kom dårligere ut.
Det er særlig LO som er opptatt av å prioritere de lavtlønte.
Kari Sollien sier hun skjønner at Unio er misfornøyde med lønnsoppgjøret.
– Når det er så store grupper med såpass forskjellige interesser i den avtalen, så kan jeg forstå jeg at det kan oppstå uenighet om hvilke som skal prioriteres. Vår løsning er at det er lettere å gjøre riktige prioriteringer hvis de beslutningene gjøres lokalt og ikke sentralt, sier hun.
– Jeg forstår veldig godt at oppgjøret i år ikke traff dem. Kanskje særlig Forskerforbundet. Det er jo et lavtlønns- og likelønnsoppgjør som fordeler forholdsmessig mer til lønnstrinnene nederst på lønnstabellen. Og det bidrar jo ikke til å løse den store rekrutteringsutfordringen til utdanningsgruppene, sier Kari Tønnessen Nordli.
En vesentlig forskjell mellom Unio og Akademikerne er lønnspolitikken.
I Akademikernes tariffavtale fordeles alle pengene på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale kollektive forhandlinger.
Til sammenligning har avtalen til Unio, LO og YS en kombinasjon av generelle og individuelle tillegg. I årets avtale fikk for eksempel alle et generelt tillegg på 0,9 prosent, mens de på de laveste lønnstrinnene fikk et ekstra løft. Halvparten av pengene ble fordelt lokalt.
Det vil innebære et systemskifte hvis Unio snur seg til Akademikerne. Forskerforbundet var tidligere medlem av Akademikerne, men gikk i 2005 over til Unio blant annet på grunn av Akademikernes syn på lokal lønnsdannelse.
Leder av Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli tror at deres avtale også bør være god for Unios medlemmer.
– Vi er jo veldig godt fornøyde med vår avtale. Vi mener den bidrar til gode lokale forhandlinger ute i virksomhetene. Unio har utdanningsgrupper som er ganske sammenfallende med oss. Vi tenker at det burde være bra for Unio også, sier hun.
Akademikerne mener medlemmene deres får best uttelling når forhandlingene skjer lokalt, mellom lokale parter som kjenner virksomhetene.
– Og så er det utrolig viktig å understreke at dette handler om kollektive forhandlinger. Det handler ikke om individuelle forhandlinger der hver og en skal forhandle sin lønn. Lokalt kan partene bruke alle virkemidler – generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg. Og det overveidende flertallet bruker generelle tillegg. Men de får kalibrert det selv, sier Nordli.
Ofte er de generelle tilleggene som forhandles frem lokalt høyere enn det generelle tillegget som gis sentralt i den andre avtalen, forteller hun.
– Hvor absolutt er det for dere at alt skal fordeles lokalt?
– Det er nok veldig absolutt at vi må ha alt ut lokalt. Men det er, som jeg sier, de samme pengene som skal brukes lokalt og sentralt. Og de aller fleste av våre grupper forhandler frem tilleggene lokalt, sier lederen av Akademikerne stat.
Les også:
