Vil fjerne lønnstaket
LUKK

Vil fjerne lønnstaket

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 29. februar 2016 kl. 09:35

Både staten og Unio åpner for å gjøre store endringer i hovedtariffavtalen. Kanskje kan trange lønnsrammer stå for fall.

vil-fjerne-l-nnstaket


– Vi vil sikre arbeidstakerne fortsatt positiv lønnsutvikling, sier Petter Aaslestad.

Fakta
<

– I en del stillingskoder stanger man i et tak, som innebærer at man ikke får videre lønnsvekst fordi man har nådd det høyeste lønnstrinnet man kan få innenfor sin lønnsramme, sier Petter Aaslestad.

Lederen av Forskerforbundet og hovedorganisasjonen Unios statlige forhandlingsutvalg ønsker å gjøre større endringer i hovedtariffavtalen i vårens tarifforhandlinger. Det kan innebære at dagens lønnssystem i staten blir forenklet. Aaslestad forutsetter at en forenkling av hovedtariffavtalen skal komme arbeidstakerne til gode. Særlig ønsker han å se på muligheter for å fjerne lønnstaket som mange ansatte opplever fordi deres stillingskode er plassert i en lønnsramme.

Ulogisk system

Totalt har hovedtariffavtalen 45 ulike lønnsrammer, hvorav flere ikke er i bruk lenger. Av stillingsgrupper som er i lønnsramme, er førsteamanuensiser, postdoktorer, førstelektorer, høyskolelektorer, universitetslektorer og bibliotekarer. Det innebærer at de har en maksimumsgrense for hva de kan få i lønn.

– Forhandlingssystemet har ikke vært vedlikeholdt de senere årene. Systemet har vært flikket på over lengre tid, og det har gitt noen underlige utslag. Det er for eksempel ganske vanskelig å skjønne at det laveste lønnstrinnet er 19. Det er et bilde på at ting har endret seg over tid, og gjør at avtalen i dag ikke fremstår som særlig logisk, sier Aaslestad.

Det er i dag mulig å komme rundt et slikt lønnstak, men da må man gi tillegg utenfor lønnsrammen. Igjen en ganske ulogisk ordning, mener Aaslestad.

– Når man ikke har vedlikeholdt systemet, har man viklet seg inn i noen sånne snåle ting. Det undergraver ideen bak lønnssystemet, og resultatet er et system som ikke er transparent. Det er en uærlig bruk av tariffsystemet.

Vi må se om vi kan finne andre måter å løfte grupper på.

Felles lønnstabell for alle?

Også statens personaldirektør Gisle Norheim er interessert i en forenkling av lønnssystemet i dagens hovedtariffavtale.

– Hovedtariffavtalen inneholder både en tekst og et forhandlingssystem som har vært der veldig lenge. Enhver tekst som har levd lenge, har behov for å moderniseres. Det samme gjelder for lønns- og forhandlingssystemet, som har vært noenlunde det samme siden 1990. Nå er det behov for å se på modernisering, ikke minst for å svare på statens stadige behov for omstillinger, sier Norheim til Forskerforum.

Personaldirektøren gjestet nylig Forskerforbundets tariffkonferanse. Der ga både Petter Aaslestad og Norheim uttrykk for vilje til å forhandle om endringer i tariffavtalen.

Unio stat vurderer å foreslå en annen måte å organisere lønnstabellene på. Ett forslag er en enkel matrise der man går vekk fra dagens 45 lønnsrammer og samler alle stillingskoder i samme lønnstabell.

– Vi går ikke inn i forhandlingene med fastlåste posisjoner, men vi vil sikre at arbeidstakerne kan ha en fortsatt positiv lønnsutvikling. Men det kan selvsagt også være andre måter å gjøre dette på, sier Aaslestad.

Personaldirektør Norheim ser det samme problemet: Når man når toppen i et lønnsspenn, kan det ikke lenger brukes til å sikre lønnsutvikling.

– Man kan heller ikke endre lønnsspennet, for det er det de sentrale partene som gjør. Da ser man seg kanskje tvunget til å bruke kronetillegg i stedet.

Lite håp om justeringer

Da Norheim møtte på Forskerforbundets tariffkonferanse, ga flere lokallag uttrykk for at undervisnings- og forskningspersonell ikke blir verdsatt av staten.

– Jeg tar med meg det som et viktig innspill videre, og det skal vi forhandle om når det kommer til tarifforhandlingene til våren, sier Norheim. Samtidig gir han klart uttrykk for at staten ikke ønsker å løfte hele stillingsgrupper, som Forskerforbundet og Unio har tatt til orde for i en årrekke.

– Verken staten eller lokale arbeidsgivere er glade i sentrale justeringer. Vi ønsker at lokale parter selv skal finne ut av hvordan de vil utvikle sin lokale lønnspolitikk og leve etter den. Store gruppejusteringer sentralt oppfattes som noe som skaper problemer lokalt. Det kan passe på et makronivå, men ikke på et mikronivå.

Aaslestad mener det er på tide å vurdere alternative måter å oppnå justeringer på.

– Én ting er personaldirektørens åpenhet om dette, men det er også noe med erfaringene: De siste ti årene har vi ikke hatt justeringer i den form vi kjenner dem, og som vi har vært advokater for. Vi må se om vi kan finne andre måter å løfte grupper på, for eksempel om vi kan få virksomheter til å løfte opp bestemte stillingsgrupper.