Vil ha 100 millioner ekstra

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 17. februar 2012

- Infrastruktur må prioriteres, sier Arvid Hallén. Forskningsrådet presser på for å øke bevilgningene til infrastruktur i forskningen.

vil-ha-100-millioner-ekstra


– God infrastruktur er en forutsetning for å nå våre ambisjoner for forskningen, sier Arvid Hallén.

Fakta

 

  • 115 800 søkere ved fristen i april.
  • Økning på 7 000 (+ 6,6%) fra 2011.
  • 59,2 % av søkerne er kvinner, mot 59,4 % i 2011.
  • De mest populære studiene er siviløkonomi, jus, politiutdanning, psykologi, økonomi og administrasjon, medisin, idrettsvitenskap, sykepleier og arkitektur.

 

Det er et stort udekket behov for forskningsinfrastruktur i Norge.  Det konkluderer Norges forskningsråd i den oppdaterte nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur som ble offentliggjort i går.

Hovedanbefalingene i rapporten er at satsingen trappes opp, at institusjonene synliggjør kostnadene knyttet til investeringer i utstyr og infrastruktur, og at institusjonene prioriterer nyinvesteringer og oppgraderinger innenfor egne budsjetter.

Tydelig råd

Forskningsrådet har også samlet en liste over alle institusjoner som allerede har mottatt støtte til ustyrsinvesteringer eller som er kvalifiserte for nye investeringer i et såkalt «veikart»

– Veikartet og den oppdaterte strategien er et tydelig forskningspolitisk råd fra Forskningsrådet til bevilgende myndigheter om fortsatt å prioritere infrastruktur i form av anlegg, utstyr og databaser, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd på rådets nettsider.

I 2012 er den årlige bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til forskningsinfrastruktur 280 millioner kroner. Forskningsrådet foreslår nå å øke det beløpet til neste år med 100 millioner kroner til 380 millioner kroner årlig, og understreker at ambisjonen er en langsiktig økning.

– En forutsetning for suksess

På listen over forskningsinfrastrukturer som forventes å få stor strategisk betydning for norsk forskning i årene fremover, er alt fra store og utstyrstunge laboratorier til biobanker, språkdatabaser, dataanlegg for å sikre norske forskere regne- og lagringskapasitet og utendørsfasiliteter som havbøyer og vindmøller. Sammen danner slike investeringer et utstyrsmessig fundament for norsk forskning i årene fremover, skriver Forskningsrådet i sin presentasjon av rapporten.

– God infrastruktur organisert og ledet på en effektiv måte, er en forutsetning for å nå våre ambisjoner for forskningen. Fremragende utstyr gjør norske forskningsmiljøer mer attraktive. Utstyrsinvesteringer er nødvendig for å få til et samarbeid med de beste internasjonale miljøene og inspirere gode studenter til å satse på en forskerkarriere, sier Arvid Hallén.