Publisert 12. juni 2025 kl. 09:04
På Stortinget vil Ap, Høyre og Venstre styrke kunstnerisk utviklingsarbeid, og at Forskningsrådet skal få ansvaret for utlysning og tildeling av penger. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er ikke sikker på om hun vil det samme.
Nå ber Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo i et skriftlig spørsmål til statsråden om en klargjøring, og om Aasland vil sørge for at kunstnerisk utviklingsarbeid legges inn i Forskningsrådets mandat.
− Vi håper at statsråden i sitt svar forklarer hvordan hun har tenkt til å sørge for at dette følges opp, skriver Bjørlo i en epost til Forskerforum.
Bakgrunnen er at kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i universitets- og høyskoleloven, men i dag ikke har noen nasjonale søknadsbaserte finansieringsordninger.
Forskerforum har tidligere skrevet at det ligger an til at Forskningsrådet nå får ansvaret for dette, basert på de tydelige signalene fra Stortinget.
Ap er regjeringspartiet, og dessuten utgjør Ap, H og Venstre til sammen flertall på Stortinget. Det skulle borge for rask gjennomføring. Nå viser det seg at saken er mer komplisert.
På spørsmål fra Forskerforum går det fram at regjeringen ikke føler seg bundet av det de tre partiene har sagt.
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp Stortingets behandling av denne saken og vurdere om det er behov for å tydeliggjøre og ivareta det kunstneriske utviklingsarbeidets plass i det norske forskningssystemet tydeligere enn i dag. Imidlertid er det ikke gitt at Forskningsrådet bør ha en rolle i dette,» heter det i en epost fra Kunnskapsdepartementet til Forskerforum.
Departementet viser til at flertallet på Stortinget har fremmet sitt syn gjennom en merknad, og ikke et vedtak.
Et vedtak er en klar ordre fra Stortinget til regjeringen, mens en komitemerknad i mindre grad er bindende.
Både Venstre og Høyre mener likevel at flertallets syn skal legges til grunn. Bjørlo viser til kravet om likestilling med forskning.
− Jeg tror at det er viktig at nasjonale konkurransearenaer kan styrke kvaliteten i forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er også viktig for å heve kunstfagenes anerkjennelse og status, mener Venstre-representanten.
Stortingspolitikernes ønske om å endre dagens modell for finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid kom i forbindelse med at Stortinget tidligere i år behandlet regjeringens stortingsmelding om forskning, Systemmeldingen.
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til at forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt i universitets- og høyskoleloven, men at denne likestillingen i praksis ikke er reell. (…) Flertallet mener at kunstnerisk utviklingsarbeid bør inn i Forskningsrådets mandat, og er av den oppfatning at nasjonale konkurransearenaer styrker kvaliteten i forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid,» heter det i merknaden fra flertallet i stortingskomiteen.
Et formelt forslag til vedtak i saken, som ville instruert regjeringen, fikk bare fikk støtte fra Høyre, Rødt og SV. Disse partiene utgjør et mindretall. Dette forslaget fikk heller ikke flertall da Stortinget behandlet Systemmeldingen.
På tross av dette mener Kari-Anne Jønnes (H) at innholdet i merknaden fra komiteen må tillegges vekt.
− Forslaget falt. Det er likevel en flertallsmerknad. I likhet med i andre saker, så legger jeg til grunn at regjeringen tar på alvor at det er tydelig flertall i Stortinget som mener at forskning i kreative fag skal prioriteres, sier Jønnes til Forskerforum.
I 2024 la regjeringen ned den eneste nasjonale søknadsbaserte ordningen for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det var daværende statsråd Sandra Borch (Sp) som la fram budsjettet.
Universiteter og høgskoler innen kunst, design og arkitektur var veldig misfornøyde.
Misnøyen kom på tross av at pengene som var avsatt til ordningen ble fordelt mellom de ulike institusjonene, og på tross av at endringen ble solgt inn som en del av regjeringens tillitsreform med avbyråkratisering som et av stikkordene.
Det universitetene og høgskolene ville ha, og fortsatt ønsker seg, er en felles nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid der de beste prosjektene kan vinne fram.
Stortingets behandling av Systemmeldingen ga en mulighet til å fremme dette kravet. Inntil nå har det sett ut som om de vant fram.
I eposten til Forskerforum viser Kunnskapsdepartementet til at Forskningsrådet mangler kompetanse og systemer for å konkurranseutsette midler til kunstnerisk utviklingsarbeid.
Departementet viser også til at omfanget av kunstnerisk utviklingsarbeid er lavt og konsentrert ved et lite antall universiteter og høgskoler. Det kan etter departementets syn bety «uforholdsmessig høye administrasjonskostnader og mindre kunst for pengene.»
Rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole er blant rektorene som har flagget denne saken høyt, og var glad for å få støtte på Stortinget. Kvalbein mener veien videre for kunstnerisk utviklingsarbeid bør gå om Forskningsrådet.
− Dersom man får systemer på plass for å vurdere og tildele midler til kunstnerisk utviklingsarbeid der, vil det også gjøre det lettere å legge komponenter av det inn i tverrfaglige prosjekter som kombinerer ulike forskningsmetoder. Et helt fersk eksempel på dette er jo Center for AI & Creativity som akkurat fikk tilslag på midler fra den såkalte KI-milliarden. Her ligger det tunge elementer av kunstnerisk utviklingsarbeid inne i flere av arbeidspakkene, skriver Kvalbein i en epost.
Musikkhøgskolen er en av deltagerne i det nye Center for AI & Creativity som tirsdag fikk tildeling gjennom KI-milliarden.
Kvalbein tilbakeviser argumentet om mer byråkrati, og mindre kunst for pengene, og mener at det like gjerne kan sies om tildeling av midler til vitenskapelig forskning.
Les også:
