Av Elin Rekdal Müller
Publisert 17. april 2015 kl. 10:22
I mai starter rekrutteringen av medlemmer til Akademiet for yngre forskere.
– Dette skal bli en ny arena hvor yngre forskere kan få uttale seg om ting som er viktige for dem innen forskningspolitikk. Akademiet skal også jobbe med forskningsformidling for å skape interesse hos ungdom, slik at de kan se forskning som en karrierevei, sier Herdis Hølleland, prosjektleder for Akademiet for yngre forskere.
Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som står bak initiativet. Den veletablerte, prestisjetunge organisasjonen ble stiftet i 1857 og har medlemmer fra alle vitenskapelige disipliner. Nye medlemmer kan kun foreslås av de med eksisterende medlemskap og kandidatene vurderes etter rent vitenskapelige kriterier.
Ikke bare et punkt på CV'n
Det nye akademiet er tenkt som et vitenskapsakademi for unge forskere. Det skal bestå av 40 medlemmer, være tverrfaglig og nasjonalt, med jevn representasjon fra hele landet. Man må søke for å bli medlem og kan ikke være eldre enn 38 år i søknadsåret. Søkere må ha en betydelig og selvstendig vitenskapelig produksjon å vise til. De må også ha markert seg aktivt og faglig innenfor sitt fagfelt, opplyser Hølleland.
– Ønsket er å følge den internasjonale trenden for slike unge akademi, der det jobbes aktivt med forskningspolitikk og formidling på tvers av fag. Det essensielle er derfor at du er engasjert i og har lyst til å jobbe med forskningspolitikk, at du har lyst til å jobbe med forskningsformidling og at du har tid til å være med. Hvis du bare har lyst til å få det på CV’n, da er du ikke interessant som medlem, sier hun.
Tyskland var først ute med å opprette et tilsvarende akademi i 2000, mens i Sverige og Danmark ble de unge akademiene stiftet i 2011. I dag er det et økende samarbeid mellom de ulike nasjonale akademiene i verden.
Ingen lukket klubb
For ferske forskere kan et vitenskapsakademi kanskje virke utilgjengelig og mystisk. Slik er det nye akademiet ikke ment å være, i følge Hølleland.
– Så det blir ingen lukket klubb?
– Det er en balansegang. Akademiet skal være samlingsbasert på forskjellige steder i landet og deler av samlingene blir lukket. Men det er viktig at det trekkes inn relevante foredragsholdere, som politikere eller byråkrater, som kan fortelle hvordan forskningspolitikk utformes. Da kommer akademiet i dialog med resten av Forskningsnorge. I tillegg kan akademiet ta initiativ til åpne arrangement hvor for eksempel publikum kan møte forskere på et litteraturhus eller medlemmene kan dra rundt på skoler, forteller hun.
– Noen vil tenke at de ikke har tid til å engasjere seg i annet enn egen karriere, men det kan bli lettere nå med en egen arena for det?
– Ja, vi håper akademiet gir rammer som gjør det lettere å nå ut med forskningsengasjement som kanskje faller litt utenfor eget fagfelt, sier Hølleland.
Søknader til akademiet kan sendes inn fra midten av mai til midten av juni. En bredt og nasjonalt sammensatt komité vil gå gjennom søknadene og plukke ut kandidater til intervju. Intervjuene holdes over sommeren og selve organisasjonen skal etter planen stiftes i slutten av oktober.