Kunsthøgskolen i Oslo:

14 år og 23 varsler før KhiO-professor ble avskjediget

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 5. november 2018

En hittil hemmeligholdt rapport avslører nye detaljer i KhiO-saken. – Det er nedslående og overraskende at man kan få lov til å holde på sånn over så lang tid, sier varslingsekspert.

– Det virker ikke som om Kunsthøgskolen har fulgt opp arbeidstakeren godt nok etter varslingene, sier varslingsekspert Sissel Trygstad. Foto: Fafo

– Det høres litt ut som om denne personen har fått holde på. Det er jo fint at dette har kommet opp, men det er trist at han har fått holde på sånn i så mange år. Det viser også at det er mange på veien som har forsømt seg.

Det sier varslingsekspert Sissel Trygstad om den omfattende trakasseringssaken ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO).

Omfattende varslingssak

Forskerforum har fått tilgang til varslingsrapporten som ble ferdigstilt før sommeren. KhiO ville først unndra rapporten fra offentligheten, men etter at Forskerforum klaget har de gitt tilgang til en delvis sladdet versjon. Der kommer det frem nye opplysninger om den omfattende trakasseringssaken ved høyskolen, som har ført til at en ansatt har blitt avskjediget. Det var kjent at varslingsrapporten omtalte tre personer med varsler mot seg, samt to varslingssaker mot KhiO som institusjon. I rapporten kommer det frem at den mest omtalte varslingssaken er langt mer omfattende enn tidligere kjent. Saken gjelder en professor som har vært anklaget for seksuell trakassering av studenter i en årrekke. Det har allerede blitt offentliggjort at varslingsutvalget konkluderte med at det fant det sannsynliggjort at mannen har begått seksuell trakassering, og har brutt det etiske regelverket til skolen.

Det som ikke har kommet frem tidligere er at det i alt er 23 personer som har sendt inn varsler om mannen, og det eldste varselet er over 30 år gammelt. Rapporten konkluderer imidlertid med at de ikke finner dokumentasjon for det eldste varselet, men finner dokumentasjon for at mannen fikk en advarsel, eller tilrettevisning, fra arbeidsgiver etter et varsel i 2004. Han har også fått tilrettevisninger i 2008 og 2009.

Les også

Bestrider avskjedigelsen

Sissel Trygstad, som er forskningssjef ved forskningsinstituttet Fafo, har forsket på og skrevet bøker om varsling ved norske arbeidsplasser. Hun mener at omfanget av saken er alvorlig, og retter skarp kritikk mot at høyskolen ikke har klart å ta godt nok tak i saken tidligere. Trygstad understreker at hun ikke kjenner detaljene i saken, men på generelt grunnlag mener hun det kan fremstå som at arbeidsgiver ikke har klart å håndtere varslene.

– Det er nedslående og overraskende at man kan få lov til å holde på sånn over så lang tid, uten at det får konsekvenser før nå i 2018, sier Trygstad.

Etter at nye varslingssaker kom opp i 2017 har det blitt en større granskning ved KhiO, som har ført til at mannen ble avskjediget i 2018. Mannen bestrider avskjedigelsen, og klagen er foreløpig ikke ferdigbehandlet. Selv om detaljene i rapporten er sensurert, kommer det tydelig frem at den avskjedigede professoren mener at anklagene mot ham er feil. «[Han har] tatt avstand fra de grovere hendelsene som er beskrevet, og han har gjennomgående en annen oppfatning om hendelsene enn varslerne,» står det i rapportenRapporten konkluderer imidlertid med at antallet varsler mot ham i seg selv styrker anklagene.

«Det har klart formodningen mot seg at 23 varslere har gitt en bevisst uriktig beskrivelse av sin opplevelse av i- og utenfor undervisningssammenheng. Varslerne beskriver dessuten klare fellestrekk ved [vedkommendes] opptreden samtidig som det gis konkrete og detaljerte eksempler som nettopp viser et likt handlingsmønster fra [vedkommendes] side.»

Fikk fortsette etter flere advarsler

Rapporten konkluderer også med at de fleste av sakene har blitt håndtert på en god måte, men retter kritikk mot deler av oppfølgingen. KhiO har ikke tidligere offentliggjort hva denne kritikken innebærer, men i rapporten kommer det frem at det stilles spørsmål ved om oppfølgingen av den mannlige professoren har vært god nok. De eksterne rådgiverne som har gjennomgått sakene, retter kritikk mot KhiOs håndtering av varselet i 2004, og stiller spørsmål om muntlig tilrettevisning var en tilstrekkelig reaksjon, og mener andre oppfølgende eller forebyggende tiltak burde vært vurdert. Om varslingssaken i 2009 skriver de også at arbeidsgiver burde vurdert ytterligere pålegg, men akkurat hva slags tiltak som er foreslått er sensurert i rapporten.

De aller fleste sier ikke fra om det de har blitt utsatt for.

Mona Bråten, forsker i Fafo

Det rettes også kritikk om oppfølgingen av at den innvarslede har avholdt møter med studenter for å snakke om kritikken mot ham. Han ble etter et slikt møte instruert om at han ikke kunne holde slike møter. Likevel skjedde det igjen, ifølge omtalen av varselet fra 2009. Om dette står det: «Ettersom [vedkommende] året før hadde fått en klar tilrettevisning om at slike møter ikke skulle finne sted, er det kritikkverdig at et slikt brudd på tilrettevisningen ikke fikk konsekvenser for [vedkommende].»

Mens varslene i 2004, 2008 og 2009 førte til tilrettevisninger, ble et varsel i 2010 ignorert, angivelig fordi det ble fremsatt anonymt. Dette kritiseres høyskolen for i rapporten.

Trygstad mener heller ikke KhiO har håndtert saken godt nok, slik den fremstår her.

– Som rektor ser jeg alvorlig på at noen har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering, sier Jørn Mortensen. Foto: KhiO

– Den har for så vidt vært håndtert ved at den ansvarlige har fått reprimander, men siden denne arbeidstakeren, etter det Forskerforum forteller, har fortsatt å trakassere, virker det ikke som om arbeidsgiver har fulgt opp arbeidstakeren godt nok i ettertid.

Rektor: Vet ikke hvorfor

Rektor ved KhiO Jørn Mortensen ønsker i utgangspunktet ikke å kommentere Forskerforums spørsmål om rapporten.

– Når det nå kommer frem at det har vært så mange saker, hvorfor har ikke høyskolen gjort mer dyptgripende tiltak enn tilrettevisninger?

– Rapporten og den vurderingen som de eksterne rådgiverne har gjort svarer på det. Jeg syns ikke det er riktig å kommentere ut over det, sier han, men legger til:

– Som rektor ser jeg alvorlig på at noen har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering. Det er dypt kritikkverdig, og det har vi unnskyldt på vegne av skolen.

– Men kan du si noe om hvorfor et varsel mot professoren ble lagt i skuffen i 2010?

– Dette har de eksterne rådgiverne vurdert, og de retter spesielt kritikk mot at saken i 2010 ble lagt til side, men jeg kjenner ikke til begrunnelsen for hvorfor det ikke ble gjort noe med den, sier Mortensen.

Det er uforholdsmessig å si ham opp nå, for han hadde allerede sagt opp før avskjedigelsen kom.

Mariann Helen Olsen, advokat

– Utfordring med nære relasjoner

I rapporten kommer det imidlertid frem at varslingen i 2010 ble lagt til side fordi det ble gitt anonymt. Det nevnes også, men legges ikke særlig vekt på, at noen i ledelsen mente relasjonen mellom den innvarslede og en annen person gjorde det vanskelig å behandle saken. Hvem den andre personen er er sensurert i rapporten, men Forskerforum er kjent med at det er snakk om en person i høyskolens ledelse. Rapporten finner imidlertid ikke støtte for at relasjonen mellom mannen og denne personen har påvirket prosessen, eller har fått folk fra å varsle om mannen.

– Funnene i rapporten tyder på at det er gjort noen vurderinger, og at du er kjent med at det er gjort noen vurderinger, for hvorfor saken ikke ble fulgt opp. Kan du kommentere dette?

– Jeg kjenner til de begrunnelsene du refererer til, men jeg vet ikke hvilke vurderinger som ble gjort den gang og hvorfor det ble vurdert at dette ikke skulle undersøkes, sier Mortensen.  – At det hadde med relasjoner på skolen å gjøre er vurdert av de eksterne rådgiverne. De er kommet til at de ikke finner grunnlag for en slik kritikk. Likevel vil jeg på generelt grunnlag si at nettopp nære relasjoner og tette bindinger – private eller profesjonelle – er en utfordring på en skole som Kunsthøyskolen. Transparens omkring dette er en del av oppfølgingen vår etter varslingssakene.

Vil avklare oppsigelsen raskt

Trygstad ved Fafo forteller at varslingssaker som omhandler seksuell trakassering er blant de vanskeligste sakene å håndtere for varslingsmotakere (arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud). I noen tilfeller kan det føre til handlingsvegring eller at man ikke klarer å konkludere fordi det står påstand mot påstand. Men selv om sakene er krevende når de kommer opp, blir de ikke bedre av ikke å bli håndtert, understreker hun.

– Hvis de ikke tas tak i blir de store og kompliserte, ved at det blir flere typer varsler som omfatter flere personer. Derfor er rådet til virksomheter og arbeidsgivere å ta tak i det som kommer med en gang, og å forsøke å kvittere dem ut. Man må sikre at det ikke gjentar seg.

Rektor Mortensen legger til at slike ting som har skjedd i denne saken ikke burde fått lov til å fortsette.

– Rapporten gir en vurdering av hvordan skolen har håndtert disse sakene tidligere, og vi har tatt vurderingen til etterretning. Det er selvfølgelig uakseptabelt at dette har skjedd. Slike ting skal ikke få lov til å fortsette, og det er derfor vi har handlet som vi har gjort nå, sier han og sikter til oppsigelsen av mannen.

Mortensen forteller at saken ikke er ferdig behandlet fordi det ikke er endelig avklart om klagen som mannen har levert skal behandles i styret eller av Kunnskapsdepartementet.

– Jeg ønsker at saken skal avklares så fort som mulig. Siden jeg er styrets leder har jeg kjent meg inhabil fordi jeg har vært med i varslingsutvalget. Jeg vil ikke at det skal herske tvil om legitimiteten i beslutningen.

Mannens advokat Mariann Helen Olsen sier til Forskerforum at han ikke kjenner seg igjen slik saken blir fremstilt i rapporten.

– Han kjenner seg ikke igjen i anklagene, og mange av klagene mot ham ligger langt tilbake i tid, sier Olsen.

I tillegg mener hun KhiO ikke har håndtert saken på en god måte siden de har gått til avskjedigelse på et tidspunkt da han allerede hadde sagt opp jobben sin.

– Det er uforholdsmessig å si ham opp nå, for han hadde allerede sagt opp før avskjedigelsen kom. Det er ikke lenger grunnlag for å avskjedige ham. Målet deres er alt oppnådd.

– Kulturbransjen særlig utsatt

Forskerforum har tidligere vært i kontakt med personer som har varslet mot mannen, eller sagt fra til ansatte ved høyskolen om atferd de mener er kritikkverdig. Flere har overfor Forskerforum ment at mannens posisjon i den bransjen studentene hans utdanner seg til også har gjort det vanskelig å stå opp mot ham.

– Vi var så hjernevaskede, så vi trodde at det var sånn det skulle være. Folk var redde for å si fra fordi de opplevde at han satt med så mye makt, fortalte en tidligere student til Forskerforum i januar i år.

– Mange kulturarbeidere er redd for at det skal oppstå et rykte om dem, som gjør det vanskeligere å få nye oppdrag, forteller forsker Mona Bråten, som har gjennomført en undersøkelse blant scenekunstnere i Norge. Foto: Fafo

Slike maktforhold er et generelt problem i flere deler av kulturbransjen, forteller forsker ved Fafo Mona Bråten. Hun jobber nå med sluttføringen av en forskningsrapport om seksuell trakassering innenfor scenekunst-, musikk- og filmbransjen, som er bransjer noen av studentene ved KhiO skal ut i. Rapporten skal offentliggjøres denne uken. Bråten forteller at mange ikke sier fra om seksuell trakassering fordi de er redde for sine videre karrieremuligheter i disse bransjene.

– De aller fleste sier ikke fra om det de har blitt utsatt for. En av hovedbegrunnelsene for det er frykt for konsekvensene for deres videre karriere. Det ligger som en av de topp tre begrunnelsene.

– Hvorfor er dette en konsekvens kulturarbeidere frykter?

– Vi peker på at det er mange av dem som har en svak tilknytning til arbeidsplassen. De er avhengig av å få nye oppdrag og å få videreført kontrakter. Og mange er også redd for at det skal oppstå et rykte om dem, som gjør det vanskeligere å få nye oppdrag. Det er det en del som beskriver i åpne kommentarfelt i undersøkelsen.

Undersøkelsen har også spurt om hva konsekvensene av å oppleve seksuell trakassering har vært for respondentene. Der svarer flere at de har mistet oppdrag etter å ha blitt utsatt for trakassering, og at det har fått økonomiske og karrieremessige konsekvenser.

– Det er en litt annen situasjon i disse bransjene enn i bransjer der man har fast jobb og ikke er så avhengig av enkeltpersoner for videre karriereutvikling, sier Bråten.

 

Les også: