2015: – Det vil ikke bli færre studiesteder. 2019: – Mente ikke for all framtid

Av Julia Loge

Publisert 3. februar 2019

Da strukturreformen ble presentert, fredet statssekretær Bjørn Haugstad studiestedene. Statsråd Iselin Nybø mener ingen kan forvente at noe som forblir akkurat sånn som det er.

I januar 2015, noen måneder før daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte stortingsmelding nr.18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet— Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», intervjuet Forskerforum statssekretær Bjørn Haugstad. Han var klar i sin tale: Antallet institusjoner kom til å bli redusert, men det innebar ikke at læresteder ville bli lagt ned.

– Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder, sa Haugstad.

Tre år seinere har det kommet to nye universiteter og én av de fire gjenværende, statlige høyskolene har allerede sendt søknaden om å bli landets ellevte universitet. Men selv om de ansatte på det som før het Høgskolen i Nesna nå tilhører et større fakultet og studentene får «universitet» i stedet for «høyskole» på vitnemålet, er det ikke kommet flere studenter til de minste utdanningsstedene.

Debatten er mest høylytt ved Nord universitet, men flere andre institusjoner har også luftet om de må gjøre endringer.

Her har universitetene og høyskolene studiesteder i dag:

Kilde: DBH

– Ikke føringer fra departementene

Vi spør forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hvordan Haugstads uttalelse står seg i dag:

– Jeg vil anta at han ikke mente at alt skulle være akkurat som det var i all framtid. Det er aldri noe som forblir akkurat sånn som det er. Det er hele veien utvikling i måter å se ting på og gjøre ting på, svarer Nybø.

Hun er tydelig på at det er opp til styrene å behandle og vedta nye strukturer.

– Det er ikke noen føringer fra departementet om at det skal bli færre studiesteder.

«0 treff for ‘distrikt’ i dette dokumentet»

I strukturmeldingen som Haugstad var med å legge fram i 2015 var det et eget kapittel om utdanningsinstitusjonenes regionale rolle.

«Institusjonene er sentrale aktører for utvikling og verdiskaping i regionene. (…)Oppgaven med å ivareta regionens behov for kvalifisert arbeidskraft, og institusjonenes rolle som regionale kompetanse- og innovasjonsaktører, beskrives som sentral i institusjonenes innspill til stortingsmeldingen», står det i meldingen, og videre: «Sammenslåingene som regjeringen vil gjennomføre, gjelder institusjoner, ikke studiesteder».

Siden har det kommet flere stortingsmeldinger. Blant dem er Langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning, som «skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning» for de neste fire til ti årene. Den omtaler ikke distriktene eller utdanningsinstitusjonenes betydning for utdanning i sin region.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (Loge)

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028  ble lagt fram i høst . Foto: Julia Loge

I januar samlet Kunnskapsdepartementet så godt som alle ledere fra landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter til kontaktkonferanse. Da Iselin Nybø holdt åpningstalen ble distriktene nevnt en gang, i omtale av forskningsinstituttene: «De er nyttige støttespillere for nærings- og arbeidslivet og viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene», sa hun.

Selv om høyskoler og universiteter kan bestemme mye selv, styrer Kunnskapsdepartementet gjennom tildelingsbrev, utviklingsavtaler og etatsstyringsmøter. Tildelingsbrevet for Nord universitet i 2019 konstaterer at det er utfordrende med stor geografisk spredning, men tar ikke stilling til eventuelle endringer, ut over at styret bes vedta en ny struktur.

«En særlig utfordring for Nord universitet med stor spredning i studiesteder er å ha en studiestedsstruktur som støtter opp om forsknings- og undervisningsstrategi, samt randsonepolitikk» står det i tildelingsbrevet.

Universitetet oppfordres også til å redusere den totale mengden studieprogrammer.

– Del av samfunnsoppdraget

– Den regionale rollen er et eget kapittel i strukturmeldingen, burde det også tydeligere i langtidsplanen, utviklingsavtaler og tildelingsbrev?

– Den regionale rollen er jo helt åpenbart en del av det samfunnsoppdraget som universitetet skal levere på. De skal  levere kandidater til arbeidslivet i regionen de er en del av og de skal også levere forskning som det arbeidslivet er opptatt av. Det er en viktig del av den vurderingen styret må gjøre, sier Nybø.

Når rektor ved Nord universitet utarbeider forslaget til hvor universitetet skal ha studiesteder i framtiden, er «Regionalt engasjement og bidrag» ett av de sju kriteriene hun skal ha med i grunnlaget.

– Jeg oppfatter i alle fall at styret er opptatt av den dimensjonen også. Dette er en sammensatt vurdering, som styrene, ikke bare i Nord, men ved universitetene og høyskolene må ta stilling til, understreker Nybø

Nedleggelse er et «teoretisk spørsmål»

– Hvilket ansvar har myndighetene for at det er høyere utdanningstilbud i distriktene?

– Vi har universiteter og høyskoler som i dag har stor grad av autonomi, og sånn sett har styret et stort ansvar for å levere gode kandidater og god forskning til de regionene de sokner til. Det er et styreansvar. Vi er opptatt av at universitetene skal være i stand til det.

– Hvem har det overordnede ansvaret for å finne balansen mellom studiekvalitet, distriktspolitikk og forskningsmål?

– Vi har noen overordnede planer som vi legger og strategier. Vi følger opp gjennom vår eierdialog. Så her er det stor grad av dialog mellom institusjonene og departementene.

– Hvor mange studiesteder kan bli lagt ned før du griper inn?

– Foreløpig har det ikke blitt lagt ned et eneste studiested, så det er et rent teoretisk spørsmål. Men jeg har stor respekt for den jobben som Nord gjør og stor forståelse for at de er inne i en vanskelig runde.

Frykter nedleggelser

– Behovet for å vise at du aktivt gjør noe er stort, det enkleste å gå løs på da, er å slå sammen studiesteder, sier Marit Arnstad.

På 1970-tallet ble distriktshøyskolene opprettet for å sikre studieplasser over hele landet og tilgang til kompetent arbeidskraft i kommuner utenfor de store byene. Senterpartipolitiker Marit Arnstad fra kommer fra Stjørdal, som har ett av Nord universitets campuser i Trøndelag. Hun er bekymret for at fusjonene fører til sentralisering.

– Burde distriktsansvaret stått tydeligere i langtidsplan, utviklingsavtaler og tildelingsbrev?

– Ikke distriktsansvaret i seg selv, men man må jo ha respekt for at mange deler av de nye universitetene er høyskolemiljøer som har eksistert i 50 til 100 år, og har etablert et studiemiljø som har godt samarbeid med regionene. Det er en verdi som du må ta hensyn til. Det er ikke distriktshensynet du skal nedfelle, det er samvirket med næringslivet og ansvaret for å utdanne arbeidskraft for de ulike regionene her i landet.

Siden tildelingsbrevet til Nord universitet for 2019 er tydelig på at de skal vedta en ny studiestedsstruktur, mener Arnstad at det er stor fare for at styret vedtar nedleggelser. Arnstad mener strukturen er feil sted å begynne for å løse problemene.

Feil sted å begynne

Nord universitet får kritikk for å ligge for langt unna målene sine for kompetanse, forskning og studentprestasjoner. I tillegg gjennomfører Nokut en revisjon av det ene av universitetets fire doktorgradsutdanninger. Hvis utdanningen underkjennes, tilfredsstiller ikke Nord lenger kravene til å være universitet. En slik revisjon tar tid, og deretter vil universitetet få tid på seg til å rette opp. Arnstad mener de burde bruke de årene på annet enn prosesser som kan ende med sentralisering.

– Her har de mer tid til å områ seg enn det det kanskje blir gitt inntrykk av. Universitetet burde bruke den perioden på å heller sette seg ned og drøfte alle utfordringene, i stedet for å diskutere struktur ved hver korsvei, sier hun.

– Behovet for å vise at du aktivt gjør noe er stort, det enkleste å gå løs på da, er å slå sammen studiesteder. I starten er det kanskje bare å slå sammen campuser, men det er første trinn i en årelating der du etter hvert også vil fjerne studieplasser.

– Det er en enkel måte å vise handlekraft, uten at jeg tror det er svaret på utfordringene som Nord har. Den debatten får vi ikke tatt, for man tyr til enkle omorganiseringer, sier Arnstad.

– De ansatte fortjener at Stortinget bryr seg

Arnstad etterlyser ikke bare en debatt om Nord universitet. Hun skulle gjerne tatt en grundig diskusjon om hva man forventer at profesjonsutdanningene skal bli når de blir universitetsfag. Og hun skulle gjerne debattert strukturreformen i sin helhet.

– Den her reformen har aldri vært ordentlig politisk drøftet, etter min mening. Regjeringen har funnet det bekvemt å overlate strukturreform til sektoren selv, uten å ta en politisk debatt, sier hun.

Strukturmeldingen ble fremmet i statsråd 27. mars 2015 og enstemmig vedtatt i Stortinget tre måneder seinere, den 11. juni 2015. Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland var de eneste universitetene som deltok i høringen, med et felles innlegg på tre minutter. Ingen statlige høyskoler deltok.

Arnstad håper på at debatten kan blusse opp nå.

– De som står midt i disse krevende prosessene, fortjener at dette også er noe Storting og regjering er opptatte av.

– Noen vil si at vi i Senterpartiet ikke ønsker internasjonalt fremragende universitetsmiljøer. Selvsagt ønsker vi oss det, men med Norges folketall har vi ikke grunnlag for ti slike, men kanskje to-tre. Hva skal alle de andre drive med? Vi må drøfte hva som skal være deres rolle.