«Nord universitet trenger ekstraordinær finansiering og mer tid»

Av Alle fagforeninger ved Nord universitet: Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, LO/NTL, Norsk Sykepleierforbund, YS/Parat og Akademikerne

Publisert 10. januar 2019

Fagforeningene ved Nord universitet krever høring om studiestedstrukturen, skrive de i et felles brev.

Uttalelse fra de ansattes organisasjoner i forbindelse med Delprosjekt 4 – Kriterier for fremtidig studiestedsstruktur (DP4).

Fagforeningene er innforstått med alvoret og kompleksiteten i studiesteds-saken. Vi ser også denne saken i forbindelse med de pågående tilsynene fra Nokut, og vi har merket oss at statsråden skal møte styret i forbindelse med styremøtet fredag 11. januar.

Slik det beskrives i saksframlegget, er målet for prosjektet å utvikle en studiestedsstruktur som bidrar til å realisere universitetets faglige strategier og ambisjonen om å bidra med regional utvikling.

Framlegget til styret når det gjelder DP4 diskuterer balansen mellom kravet til faglig og institusjonell utvikling i forhold til krav fra universitetets omland («regionen») om rollen som regional utviklingsaktør.

Vi forholder oss til at de faglige og kvalitetsmessige krav som stilles gjennom Kunnskapsdepartementet og Nokut er forutsetninger for fortsatt å kunne være akkreditert som universitet. En konsekvens av det vil måtte være at hensynet til den faglige utviklingen må være overordnet. Universitetets rolle som regional utviklingsaktør er derfor avhengig av en vellykket faglig utvikling.

Rapporten om DP4 bruker mye plass på balansen mellom disse to rollene, men lander i pkt. 5.1 på at «universiteter og høyskoler må utvikle en faglig og strategisk profil som bygger på egne fortrinn og er tilpasset deres rolle i utdannings- og forskningssystemet». Det er altså først og fremst hensynet til rollen i utdannings- og forskningssystemet som må drive utviklingen.

De samlede nasjonale bestemmelsene gir uttrykk for forventninger til fagmiljøers størrelse, kompetanse, sammensetning og stabilitet både relatert til forskning og utdanning. Kunnskapsministeren har understreket at strukturreformen ville føre til færre institusjoner, men ikke nødvendigvis færre studiesteder.

I en ny rapport fra NIFU kommer det fram at instituttstørrelse betyr lite for forskningskvaliteten ved høyskoler og universiteter. NIFU finner heller ikke at det eksisterer en form for kritisk masse når det gjelder instituttstørrelse. Det peker i retning av at det ikke er noen direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse på fagmiljø.

Gode faglige nettverk fungerer over avstand

I DP4-rapporten savner vi en mer givende analyse av hva et «fagmiljø» er. Med mindre et fagmiljø må være lokalisert til ett sted, så må det finnes ulike distribuerte utgaver av fagmiljø som kan fungere godt selv om menneskene befinner seg på ulike steder. Gode faglige nettverk fungerer over avstand og også administrative funksjoner, så her må det være rom for å kunne tenke nytt. God ledelse, kultur for samarbeid og moderne teknologiske løsninger kan gi grunnlag for ikke bare å tenke geografisk samlokalisering og dermed sentralisering og eventuell nedlegging av studiesteder, når fagmiljøer skal bli større.

Vi vil i den forbindelse måtte påpeke at den eksterne rapporten har liten verdi. Den setter kun sammen kjente opplysninger uten noen god analyse. I presentasjon og omtale av kriteriene kunne DP4-rapporten vært klarere på at det er potensialet for utvikling som teller, heller enn historien.

Vi vil absolutt anbefale at man tar seg tid til å bruke høringsinstituttet. Beslutningene i denne saken vil ha store konsekvenser i all overskuelig framtid for både lokalmiljø og ansatte, slik at en høring som kan bidra til økt legitimitet, vil være helt nødvendig.

Som representanter for ansatte stiller vi spørsmål ved klokskapen i at Nord universitet skulle klare å bli et universitet med alle måleparametere på plass innen 2020.

Som representanter for ansatte stiller vi spørsmål ved klokskapen i at Nord universitet skulle klare å bli et universitet med alle måleparametere på plass innen 2020. Høgskolen i Bodø brukte mange år med målrettet arbeid for å bli universitet, på samme måter som andre høgskoler i Norge som ganske nylig har blitt universiteter. I mellomtiden har kravene blitt skjerpet, men ikke finansieringen.

Bygging av Nord universitet innebærer en meget stor omstilling, og er samtidig uhyre viktig for den delen av landet vi befinner oss i. Vår region er meget produktiv, men ligger langt bak når det f.eks. gjelder statlig finansiert forskning. Vi etterlyser ekstraordinære finansielle tiltak og rimelig med tid til å komme i mål.

  • Les mer: