Av Julia Loge
Publisert 7. januar 2019 kl. 14:39
NIFU har analysert 210 institutter ved universiteter og høgskoler for å se de store presterer bedre enn små når det gjelder publisering og sitering. De fant betydelig forskjeller i produktivitet målt som gjennomsnittlig antall publikasjoner per FoU-årsverk og i siteringshyppighet. Men antall ansatte synes imidlertid ikke å ha noen betydning.
«Blant enhetene som utmerker seg med høy publiseringsrate eller høyt siteringsnivå finner vi både små, mellomstore og store institutter og vice versa», skriver NIFU.
Studien finner heller ikke empirisk belegg for at det eksisterer en form for kritisk masse når det gjelder instituttstørrelse, med andre ord at et institutts produktivitet eller vitenskapelige impact i form av siteringshyppighet vil akselerere dersom størrelsen kommer over et visst minimumsnivå.
NIFU har også sett på andre mulige forklaringer, som finansieringsstruktur, stillingssammensetning og kjønn, men heller ikke der fant de klare mønstre.
Fire år etter at strukturreformen anbefalte færre og større enheter i universitets- og høyskolesektoren, jobber Kunnskapsdepartementet med en ny politikk for forskningsinstituttene. Forskningsrådet har anbefalt at instituttene bør ha minimum 40 forskerårsverk for å ha rett til tilskudd, men at også mindre enheter kan få støtte dersom de er «robuste» nok.
– Vi er opptatte av at fagmiljøene skal være robuste nok, at ikke kompetansen skal henge på enkeltpersoner, og små institusjoner vil få store administrative kostnader for de forskerårsverkene de besitter. De argumentene er gyldige uavhengig av hva NIFU har skrevet om institutter i universitetssektoren, sier områdedirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.
– Etter de nye reglene vil vi hele tiden være underlagt såkalt «skjønnsmessig vurdering». Jeg skjønner ikke hvorfor en skal innføre et slikt krav, og det vil bli et stort stresselement for mange av instituttene, sier direktør Karl Gunnar Sanda i Telemarksforskning.
Men Forskningsrådet mener at forslaget ikke er dramatisk.
– De aller fleste av instituttene som i dag har under 40 forskerårsverk vil tilfredsstille kravet, fordi de har en såpass smal innretning og gode fagmiljø at de vil kunne hevde seg i konkurransen.
Kulturdepartementet skriver i en utredning at antall museer bør reduseres fra 62 til 25-30 i løpet av en tiårsperiode. Utredningen ble lagt fram samtidig med Kulturmeldingen, og tar for seg oppgave- og ansvarsfordeling i forbindelse med regionreformen.
På 90-tallet var det 350 frittstående museer i Norge, og gjennom en samlingsprosess på starten av 2000-tallet ble dette redusert til dagens 62.
Målet med sammenslåinger av museer er å styrke det museumsfaglige arbeidet med større miljøer, samt å profesjonalisere og effektivisere driften og få bedre økonomistyring.
Statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet skriver til Forskerforum at målet ikke er færre museum, men mer robuste enheter med en faglig bredde som gjør det mulig med spesialisering.
