8 av 10 har stor tillit til forskning
LUKK

8 av 10 har stor tillit til forskning

Av Julia Loge

Publisert 4. mars 2020 kl. 10:53

Tilliten varierer fra fagfelt til fagfelt, viser en ny undersøkelse fra Forskningsrådet.

66 prosent av de spurte i Forskningsrådets ferske undersøkelse sier at de har ganske stor tillit til forskning og 17 prosent har meget stor tillit. I den andre enden av skalaen er det 3 prosent som har meget eller ganske liten tillit til forskningen.

Tallene skiller seg dermed markant fra Forskningsrådets undersøkelse i 2017. Den skapte mye debatt da den ble presentert som at nesten halvparten av befolkningen ikke stoler på forskning.

Kjønn og klima polariserer

Forskningsrådet har også spurt om tillit til ulike forskningsfelt. Helse og fornybar energi nyter av høy tillit, med henholdsvis 75 og 65 prosent som oppgir svært stor eller stor tillit. Forskning på klimaendringer, skole og utdanning og kjønn og likestilling har fortsatt høy tillit, mellom 51 og 56 prosent, men forskningen på klimaendringer er det også 12 prosent som oppgir at de har svært liten eller liten tillit til.

­– Det er betryggende å se at nordmenns tillit til forskning generelt er høy, men det er urovekkende at klimaspørsmålet synes å være noe som skaper polarisering blant folk også når det gjelder forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen i en pressemelding.

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) bekymrer seg over at mange har lav tillit til klimaforskningen

– Politikken kan vi godt være uenige om og diskutere, men det er veldig problematisk når vi er uenige om fakta. Jeg vil bidra til at tilliten til forskning øker. Vi har et ansvar for å gå tilbake til start og forklare hvorfor vi er opptatt av dette, og begrunne det med forskningen vi har. Vi må ta et tydelig oppgjør med falske nyheter og usannheter. Vi må ta for oss påstander som florerer i sosiale medier og tilbakevise dem med fakta, sier Asheim.

Nesten én av tre mener forskning preges av holdninger

Mange har også høy tillit til forskerne og 77 prosent mener at forskere ønsker å dele sin kunnskap med andre. Spørsmålet om forskningsresultater er preget av forskernes egne politiske holdninger splitter befolkningen, 30 prosent er helt eller ganske enig mens 26 prosent er helt eller ganske uenig. Forskningsrådet spurte de samme spørsmålene gjennom tre undersøkelser i 2019, og endringene fra tidligere målinger er ikke betydningsfulle, ifølge Kantar.

– Vi lever i en verden hvor tilliten til forskning er under angrep. Enkelte opplever at deler av forskningen er kjøpt og betalt av noen, mens andre opplever at forskningen påvirkes av forskernes egen politiske overbevisning. Samtidig er vi helt avhengig av at også næringslivet forsker mer. Her er det viktig at både de som betaler for forskningen og de som forsker er ryddige, sier Asheim.

I 2017-undersøkelsen var det om lag 10 prosentpoeng flere som sa seg enig i at forskningsresultatene var preget av forskernes egne holdninger.  

Få kjendiser

Ved siden av presentasjonen av undersøkelsen skriver Forskningsrådet at selv om tilliten til forskning er høy og ganske mange sier at de er meget eller ganske interessert i forskning (63 prosent), er det svært få som kan nevne navnet på en nålevende norsk forsker.

«Kun 27 prosent var i stand til dette, og ikke overraskende var det Edvard og May-Britt Moser – hjerneforskerne som fikk nobelprisen i medisin – som er suverent best kjent blant de spurte», ifølge Forskningsrådet.

Oppdatert kl. 13.23 med sitater fra Henrik Asheim.

  • Les mer: