– Å miste akkrediteringen som universitet vil være en katastrofe
LUKK
Annonse
Annonse

– Å miste akkrediteringen som universitet vil være en katastrofe

Av Julia Loge

Publisert 4. februar 2019 kl. 12:38

Ingen burde la seg overraske over at det går trått for Nord universitet, mener hovedtillitsvalgt Terje Fallmyr.

Det er to år siden to høyskoler og ett universitet ble slått sammen til Nord universitet. Med universitetsstatusen kom økte krav, og nå står universitetet midt i et tilsyn som i verste fall kan føre til at de degraderes til høyskole.

Fakta
<
Samtidig går universitetet gjennom studieporteføljen for å se hva som skal til for å gjøre det lettere for studentene å fullføre og for de ansatte å forske. Flere fakulteter har foreslått å legge ned studiesteder. For å holde grep om det hele har Kunnskapsdepartementet bedt styret om å fortsette ut over perioden de er valgt for.

Det fikk Forskerforbundets hovedtillitsvalgt Terje Fallmyr til å dra med seg alle de andre fagforeningene i en protest. Sånt blir det bråk av; Fallmyr går rett fra intervju med NRK til Forskerforum, og underveis ringer telefonen, det plinger fra Skype og e-post og noen banker på døren.

Fallmyr mener for det første at den interne prosessen burde hett noe helt annet:

– Det er et prosjekt som styret har satt i gang etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet, og som burde hete noe sånt som Nord universitet 2025. Men så har det fått navnet «Studiestedsstruktur», slik at folk tror det handler om å bygge ned, heller enn å bygge opp.

– Er Nord på vei ned?

– Utviklingen er god, men den er ikke rask nok i forhold til de kravene som blir stilt. Vi hadde 29 disputaser i 2018, det er en formidabel økning fra 15 i 2017. Og vi har økt fra 383 til 460 publikasjonspoeng. Nord er en organisasjon som må utvikles. Og den er under utvikling. Da må vi heller se på forventningene.

Ole Jakob Sørensen

(Samtalen foregår på høyttaler, og brått melder en ny stemme seg fra kontoret. Det er Ole Jakob Sørensen, lokallagsleder i Forskerforbundet: – Her må det være litt realisme. Hva er mulig å gjøre i løpet av så kort tid?)

– Hvorfor er det så vanskelig å møte kravene?

– Det er en tidsforskyvning i systemet, fra du får rekruttert noen til de leverer. Og i helsefagene er det ikke flust å ta av, det er en manko på kandidater i systemet og stor konkurranse om dem som er aktuelle. Vi kan ikke hente fra utlandet heller, for de er bundet til forståelse av nordiske systemer. Og så går det meste av forskningsmidler til naturvitenskap, teknologi og medisin, og vi har nesten ikke de fagene. Den andelen forskningsmidler som vi kan søke på, er mye mindre, så man kan ikke bare sammenligne med snittet i sektoren, det blir for dumt. Og vi har en distrikts-ulempe. Det er ikke i de tettest befolka delene av landet vi opererer.

– Hvis du ser i spåkulen – hvordan vil resten av året se ut?

– Jeg tror at eieren må ta det ansvaret som ligger i å lage en fusjon der det var åpenbart at den samlede institusjonen ville falle under en viss grense både for forskning og kompetanse. Universitetet i Nordland, som akkurat var innenfor som universitet, fusjonerte inn to høgskoler som drev med bachelorutdanninger. De må ha anstendighet til å ta problemene på alvor.

– Hva frykter du, som tillitsvalgt, at kan skje?

– Det er klart at det å miste akkrediteringen vil være en katastrofe. Men nå har ministeren vært her og sagt at hun ønsker universitet. Jeg går ut ifra at hun skjønner at den situasjonen som strukturreformen har ført til, er en betydelig belastning, og at man ikke kan bygge et universitet på veldig kort tid. Jeg ønsker at styret og øverste ledelse skal finne sammen. At styret ser den innsatsen som ansatte legger ned, og den positive utviklingen som er. Det som er utfordringen nå, er at man har såpass mange ting på gang samtidig. Da er vi avhengige av at samspillet mellom styret og administrasjonen blir bedre enn det har vært.

– Ble du overrasket da rektor trakk seg?

– Ja, det ble jeg jo. Selv om vi har sett det på han, at han så sliten ut og ikke hadde det bra.

– Har du tillit til styret?

– Ja.

– Men du har vært ganske kritisk?

– Det er noen ting som gjør at styret ikke har fungert som vi ønsker. De har vært kontrollerende heller enn en drivende kraft. Vi går ikke ut og krever at styreleder bør vurdere sin stilling, for tillit er krevende å bygge og lett å rote til, men det går på innstilling og måten hun nærmer seg hele problematikken på. Man må finne en balansegang og kanskje også en hyggeligere tone overfor ledelsen. Det tror jeg ville være bra for hele universitetet.

– Alle fagforeningene har uttalt seg i fellesskap to ganger – er det enkelt å få til?

– Ja, veldig.

– Samtidig fikk du kritikk fra et styremedlem for å mangle kontakt med grasrota, fordi han var medlem, men ikke informert.

– Den kritikken han ga i styremøtet, var feil, og vi hadde ikke mulighet til å korrigere, men vi har snakket sammen etterpå og ordnet opp.

(– Saken sprakk under et medlemsmøte vi hadde på Skype, så medlemmene var godt orienterte, sier Sørensen i bakgrunnen.)

– Vi hadde bare én dag på oss, så alle fikk ikke uttalt seg, men alle var inviterte. Som tillitsvalgte må vi kunne agere på vegne av våre organisasjoner, særlig når vi har alle fagforeningene med oss. Å gå ut så skarpt er nyttig for å få medieoppmerksomheten. Vi er ganske sikre på at vi har rett.

Ole Jakob Sørensen: – Vi hadde også kontakt med Forskerforbundets jurister, sier Sørensen, – De kikket på utkastet og ba oss moderere litt, og det gjorde vi. Førsteutkastet var skarpere enn det som kom ut, kan du si.)

– Den demokratiske valgordningen ble satt på vent, og det liker vi dårlig. Men vår agenda kunne vært annerledes hvis departementet hadde formulert seg bedre, slik at det ikke så ut som om forlengelsen var noe de var blitt enige om på møtet.

– Dere skal representere mange medlemmer, som ønsker ulike ting. Hvordan kan dere representere dem alle?

– Vi er vant med det, vi har medlemmer overalt, på alle nivå. Vi har medlemmer som sitter på alle sider av bordet. Så vi representerer egentlig ikke noe standpunkt i saker, annet enn at ting skal gå rett for seg.

Ole Jakob Sørensen: – Vi havner i saker hvor Forskerforbundet mener to ting, sier Sørensen. – Da er vår policy at begge sider får kommer fram. Jeg er vant til dette fra gamle HiNT, at Levanger mener én ting og vi i Steinkjer noe annet, så da får vi bare legge fram begge syn.

– Hvordan holder man kontakt med grasrota over så store avstander?

– Vi har tillitsvalgte overalt, sier Fallmyr, mens telefonen kimer i bakgrunnen. Vi har tentakler ute på hele institusjonen, medlemmer på alle fakulteter og tillitsvalgte på alle studiesteder.

– Hvordan er stemningen blant de ansatte nå?

– Det er et stort lokalt engasjement, de som jobber på de ulike studiestedene, har et stort engasjement for sitt sted, sitt arbeid og sin rolle i lokalsamfunnet. Folk arbeider hardt. Folk står på. De kjenner seg ikke helt igjen i mediene, for som sagt så har vi ganske gode resultater nå, og vi er på rett vei.

Ole Jakob Sørensen: – Jeg kommer jo fra gamle HiNT. Du verden for en mentalitetsendring jeg registrerer, og hvilken fokusendring som er på fakultetene nede hos oss. Å endelig få muligheten til å bygge seg opp til universitet. Det er ikke noe man må se negativt på – det er noe man ser mulighetene i.

Så banker det på døren. Det er organisasjonsdirektøren som vil inn, og Sørensen går ut. Samtidig lyder Skype-ringetonen.

– Folk som har arbeidet i en høyskolekultur, synes det er fint å få mer fokus på forskning.

– Mener dere alle studiestedene bør fredes?

– Vi vet ikke svaret på utredningen om studiestedsstrukturen, og vi vet ikke hva Forskerforbundet ved Nord mener om saken. Vi må være nøytrale av hensyn til medlemmene. Dette startet med en litt forhastet utredning om Nesna. Nå må man se på helheten og konsekvensene før man beslutter noen ting. Skal vi bygge vesentlig ned noe og omstrukturere, så må vi også bygge opp noe. Det er svært krevende. Men det er viktig for universitetet å lande på noe noenlunde raskt.

  • Les også: