Akademisk frihet ved NLA Høgskolen: – Jeg tror mange forsøker å unngå «sensitive» temaer og konflikter
Annonse
Annonse

Akademisk frihet ved NLA Høgskolen: – Jeg tror mange forsøker å unngå «sensitive» temaer og konflikter

Av Lina Christensen

Publisert 28. april 2021

– Ledelsen kan ikke stoppe forskningen direkte. Men de kan skape en kultur for lojalitet der det er vanskelig å ta ordet og være uenig med det ledelsen sier, forteller tillitsvalgt Line Alice Ytrehus.

– Det er ingen motsetning mellom forskningsetikk og kristne verdier, eller mellom akademisk frihet og religionsfrihet. Det er fullt ut forenelig, sier Line Alice Ytrehus, professor ved NLA Høgskolen, der hun også er lokallagsleder for Forskerforbundet.

Det har lenge stormet rundt den kristne, private høyskolen NLA. Kjernen i konflikten er et verdidokument, som det forventes at de ansatte skal være lojale mot. Der står det blant annet at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Annonse

Ytrehus mener at verdidokumentet fører til selvsensur blant mange ansatte. Det skaper usikkerhet, sier hun. Hun forteller at hun selv har blitt kalt inn på teppet for uttalelser hun har kommet med.

– Jeg tror mange forsøker å unngå «sensitive» temaer og konflikter. Lojalitetsplikt er problematisk for troverdigheten, forskningsfriheten og tillitten som vitenskapelig institusjon. Det hemmer forskningen og undervisningen. Det er veldig uheldig for fagmiljøet, sier hun.

– Ledelsen kan ikke stoppe forskningen direkte. Men de kan skape en kultur for lojalitet der det er vanskelig å ta ordet og være uenig med det ledelsen sier. Dette gjelder særlig i samlivsetiske spørsmål, der det eneste gyldige ekteskapet er livslangt, monogamt mellom én mann og én kvinne. Men hva med alle de andre? De som er skilt, samboende eller homofile? Det er uklart hva ledelsen vil man skal gjøre med disse.

– Jeg støtter brevet til Forskerforbundet

Høsten 2020 henvendte to ansatte ved NLA Høgskolen seg til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), som er én av tre komiteer som undersøker forskningsetiske spørsmål i Norge.

I mars 2021 kom konklusjonen fra NESH. I uttalelsen skriver de at de er «kritisk til at NLA Høgskolen i praksis begrenser den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse, som ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier».

Det førte til at Forskerforbundet sentralt sendte et brev til Kunnskapsdepartementet med beskjed om å sikre den akademiske friheten for de ansatte. Som akkreditert høyskole er NLA Høgskolen omfattet av bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) om å fremme og verne akademisk frihet, og sikre at forskning og undervisning utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Fagforeningen mener NLA Høgskolen i dag ikke oppfyller disse bestemmelsene.

– Jeg støtter brevet til Forskerforbundet. Akademisk frihet er noe lokallaget har jobbet med lenge, sier Ytrehus.

– Det har vært den ene mediastormen etter den andre

Det har vært mange konfliktsaker ved NLA Høgskolen: I 2019 høstet høyskolen kritikk for å ha leid ut lokaler til et seminar om konverteringsterapi for homofile. I januar 2021 skrev Vårt land om lærerstudenter ved avdelingen i Oslo som blir diskriminert på grunn av verdidokumentet. Dette er ikke dokumentert, men skaper usikkerhet, ifølge Ytrehus. I tillegg reviderer Nokut NLA Høgskolens status som høyskole.

– Det har vært den ene mediastormen etter den andre. Det skaper mye usikkerhet og problemer med troverdigheten blant kollegaer i UH-sektoren og med samarbeidspartnere, sier Ytrehus.

– Hvordan opplever dere all denne oppmerksomheten?

– Det er vanskelig rekruttere ansatte med doktorgrad. Det er en belastning for oss som jobber der, i hvert fall oss som vanker i UH-sektoren, som stadig blir møtt med spørsmål og må forvare hvordan vi kan jobbe der. Det er et kjempeomdømmeproblem, sier hun og legger til at hun ikke vet om det har påvirket studentrekrutteringen.

Som én av tre fagforeninger ved NLA Høgskolen, utgjør Forskerforbundet den største.

– Det er en vanskelig sak for oss. Mange ansatte opplever at det er akademisk frihet, enten fordi de forsker på ting som ikke er sensitive eller fordi de er trygt forankret i eierorganisasjonene. Noen mener at det er legitimt at høyskolen krever lojalitet til etiske spørsmål som eierorganisasjonene er engasjert i. Men lokallaget må også støtte dem som opplever dette som problematisk , sier Ytrehus og viser til at NLA Høgskolen er eid av sju kristne organisasjoner.

Hvor lojale skal de ansatte være til verdidokumentet?

Kåre Berge har jobbet ved NLA Høgskolen i 40 år, inntil han for et halvt år siden gikk av med pensjon. Fram til mai 2020 var han lokallagsleder i Forskerforbundet. Han forteller at de har jobbet med akademisk frihet i lang tid. Verdidokumentet er «stridens eple» sier han.

– Jeg ble klar over at de ansatte ikke var godt nok sikret mot sanksjoner dersom de utrykker uenighet med verdidokumentets samlivssyn. Vi fikk over tid henvendelser fra medlemmer som var usikre på hvor langt lojalitetskravet strekker seg, sier Berge.

– Jeg ble klar over at de ansatte ikke var godt nok sikret mot sanksjoner dersom de utrykker uenighet med verdidokumentets samlivssyn, sier Kåre Berge, mangeårig lokallagsleder for Forskerforbundet ved NLA Høgskolen. Foto: Paul S. Amundsen

Det er her Berge mener verdidokumentet kan utfordre den akademiske friheten: Hvor lojale skal de ansatte være til verdidokumentet? Hva hvis forskningen konkluderer med noe som er i strid med verdidokumentet? Ifølge Berge har dette aldri blitt formulert.

– Vi tok dette opp med ledelsen på ulike måter, og vi arrangerte et seminar om akademisk frihet. Vinteren 2019 til 2020 så ble verdidokumentet revidert. I løpet av prosessen ble noen av våre krav først tatt til følge ved at daværende rektor Erik Waaler synliggjorde at ansatte kan være uenige med verdidokumentet på enkelte punkter, og hvordan man forholder seg til dette. Så fikk vi ny rektor, som strøk det punktet. Nå er det ingen punkter som synliggjør uenighet. Så vi vet stadig ikke hvor langt den akademiske friheten går når det gjelder verdidokumentet.

De to kritiske punktene, ifølge Berge, er synet på homofilt samliv og heterofilt samboerskap.

– Man kan selvsagt ha ulike oppfatninger om homofilt samliv og samboerskap, men det er ikke det som har vært vårt engasjement. Vi har vært opptatt av den akademiske friheten, sier han.

Forskerforum har vært i kontakt med Egil Morland, som var konstituert rektor i perioden februar 2020 til juli 2020 da verdidokumentet ble revidert. Han avviser at han har fjernet punkter i revideringsprosessen.

– Verdidokumentet er ikke et problem i seg selv

Ifølge Line Alice Ytrehus er problemet at verdidokumentet er koblet til tilsettingsreglementet. Det er også dette NESH legger vekt på i sin uttalelse: «Med bakgrunn i den forutgående forskningsetiske drøftingen setter NESH også spørsmålstegn ved den juridiske begrunnelsen til NLA Høyskolen både for å diskriminere ved tilsetting og for å begrense vitenskapelig ansattes akademiske frihet» skriver komiteen.

– Verdidokumentet er ikke et problem i seg selv. Men i enkelte tilfeller er det et problem hvordan det blir brukt, for eksempel hvis det blir brukt diskriminerende i ansettelsesprosesser eller i saker der det blir krevd lojalitet fra de ansatte, sier Ytrehus.

– Hva tenker du om uttalelsen til NESH?

– Den er veldig klar, solid og grundig. Jeg ble overrasket over hvor langt de strekker universalisme-prinsippet. Jeg skjønner logikken i det. Sånn som jeg leser det, så kan ikke NLA kreve at en ansatt er kristen. Jeg har syntes det har vært problematisk at de har diskriminert mellom kristne, men her ser det ut som om de ikke kan diskriminere noen, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror det er lurt. Hvis det ikke er vitenskapelige normer som gjelder, så har vi ikke noe forsvar verken mot konspirasjonsteorier og pandemifornektelse, eller en bruk av religion som bryter med menneskerettighetene, for eksempel hvis en høyskole skulle vært drevet av sharia-lover.

– Jeg mener det er helt unødvendig med et sånt dokument

Kåre Berge mener verdidokumentet bør skrotes.

– Jeg mener det er helt unødvendig med et sånt dokument. Vi har et allment kristent grunnlag for virksomheten. Det har de også ved MF Vitenskapelig Høyskole, VID Vitenskapelige Høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole. Jeg har vært ansatt i 40 år, og vi levde i mange år uten. Da var det en uuttalt lojalitet mot institusjonens basis, men det hindret oss ikke fra å forske på ting, sier Berge.

NESH har kommet med en uttalelse og Forskerforbundet har kontaktet Kunnskapsdepartementet. Hva tror du bli konsekvensene?

– Jeg håper det får konsekvenser, og at NLA gjør forandringer slik at den akademiske friheten blir synlig også i disse spørsmålene. Det er en uholdbar situasjon at det skal være spesifikke spørsmål som det kanskje ikke er tiltatt å forske på hvis man kommer til feil konklusjon, sier Berge.

Rektor: «Disse konfliktene løses ikke i media»

Sigbjørn Sødal, rektor ved NLA Høgskolen, har blitt forelagt uttalelsene fra Ytrehus og Berge. Han svarer slik:

«Ytrehus og Berge har gjentatte ganger og i mange medier gitt uttrykk for mange av disse tankene. Det er lite nytt i dette. Jeg har kommentert på noe av det før, og vil bare vise til tidligere uttalelser. Jeg tror ikke det har noe for seg å si mer om dette her. Disse konfliktene løses ikke i media» skriver han på e-post.

Kan de ansatte være uenig med verdidokumentet?

«Ja, de ansatte kan være uenige. Lojalitet krever ikke enighet. NLA er en akademisk institusjon der det er, og skal være, kultur for åpenhet og meningsbrytning også om verdigrunnlaget. Dessverre sås det stadig tvil om dette i media.»

Hva tenker du om at ansatte er usikre på hvor langt lojalitetsforpliktelsen strekker seg?

«Jeg tenker det er viktig å arbeide med hva lojalitet innebærer i akademia. Det vil NLA fortsette å gjøre. Når det er sagt, jeg har ikke «kalt noen inn på teppet», eller gått til «sanksjoner» av noen slag på grunn av uenighet eller illojalitet. Ingen har hittil dokumentert at de er blitt hindret i å forske på eller publisere hva og hvor de vil i min rektorperiode. Meg bekjent foreligger det ingen dokumentasjon på slike hindringer.»