Publisert 22. april 2021 kl. 17:23
«Forskerforbundet kan ikke akseptere at en akkreditert høgskole ikke sikrer sine vitenskapelige ansatte full akademisk frihet.»
Det skriver Forskerforbundet i et brev til Kunnskapsdepartementet. De mener at den private, kristne høyskolen NLA ikke oppfyller bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven om akademisk frihet.
NLA Høgskolen blir kritisert for å begrense den akademiske friheten ved å binde sine ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse.
– Vi har fått bekymringsmeldinger fra medlemmer ved NLA som mener at situasjonen ikke er holdbar, og at NLA utfordrer den akademiske friheten, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.
– Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) er klokkeklar på bestemmelsene om at akkrediterte universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Det er en måte å sikre at forskning og undervisning utøves i overenstemmelse med akademiske prinsipper, sier hun.
NLA Høgskolen eies av sju kristne organisasjoner og tilbyr grunnskolelærerutdanning og studier i pedagogikk, interkulturell forståelse, teologi og journalistikk. Det er ikke første gang NLA Høgskolen strever med kontroverser; Forskerforum har skrevet om dette tidligere. Kjernen er et såkalt verdidokument, der det blant annet står at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er én av tre komiteer som uttaler seg om og vurderer forskningsetikk i Norge. Høsten 2020 mottok NESH en henvendelse fra to ansatte ved NLA.
«Henvenderne framhevet blant annet at institusjonens verdidokument og tilsettingsreglement ‘forfekter et tradisjonelt samlivssyn med rett til å forskjellsbehandle (diskriminere) seksuelle minoriteter’, og de hevdet videre at ‘disse dokumentene internt får en rekke konsekvenser som vi mener kommer i konflikt med forskningsetiske retningslinjer og forskningsetisk forsvarlighet’» skriver NESH i en uttalelse om saken.
Videre skriver de at «et ideologisk eller livssynsbasert verdigrunnlag ikke kan legge begrensninger på forskningens grunnleggende normer og verdier. Forskningsetikk gjelder for all forskning. Alternativet er å ikke drive med forskning.»
Ifølge Elisabeth Staksrud, som er leder i NESH, gjelder forskningsetiske prinsipper uansett. Dette er blant annet viktig for at samfunnet skal kunne ha tillit til forskning, sier hun.
– Det vi sier er at eierne og styret må sikre at forskningsetiske prinsipper er ivaretatt. I praksis begrenser NLA den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse. Dette er ikke tråd med det som er anerkjent som forskningens grunnleggende verdier og normer. Vi sier ikke at institusjoner ikke kan ha et verdigrunnlag, men vi sier at et slikt verdigrunnlag ikke kan legge begrensninger på forskningens grunnleggende normer og verdier, sier Staksrud.
Ifølge Guro Elisabeth Lind er NESH et av de beste organene til å vurdere akademisk frihet. Det er derfor god grunn til at Kunnskapsdepartementet bør ta tak i henvendelsen, mener hun.
– NESH er tydelig på at NLA ikke oppfyller bestemmelsene som ligger i UH-loven, og det må det ryddes opp i. Forskerforbundet kan ikke akseptere at en akkreditert institusjon ikke sikrer full akademisk frihet, som er en bærebjelke og en forutsetning for fri og uavhengig forskning, sier Lind.
– Det at de kommer med en så tydelig uttalelse burde bekymre alle, spesielt NLA. De bør strekke seg så langt de kan for å rydde opp i dette.
Hun viser til at Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil sette ned et utvalg som skal utrede akademisk frihet i Norge.
– Vi håper at Kunnskapsdepartementet vil vurdere dette nøye, og legge et trykk på NLA, slik at de retter opp i dette. Jeg er glad for at statsråd Henrik Asheim har sagt at regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen. De har sagt spesifikt at de skal utrede om den akademiske friheten er godt nok beskyttet i dag. Det er bra at statsråden tar problemstillingen alvorlig og ser at akademisk frihet er under press, både i Norge og internasjonalt, sier Lind.
– Er et verdidokument og et livssynsbasert verdigrunnlag forenlig med å drive en akkreditert høyskole?
– Det er fullt mulig å drive en verdibasert høyskole med full akademisk frihet. VID vitenskapelige høgskole er et eksempel på det. UH-loven er klokkeklar på at den akademiske friheten skal gjelde, og det gjelder uansett hvilken annen forankring institusjonene måtte ha, sier Lind.
Forskerforum har ikke lykkes med å få et intervju med rektor ved NLA Høgskolen Sigbjørn Sødal. Han skriver imidlertid dette i en sms:
«Som jeg har sagt til et par andre medier som har spurt om det samme, fremstår uttalelsen fra Forskerforbundet som ett av mange initiativ for å få NLA Høgskolen til å endre på sitt livssynsbaserte verdigrunnlag. Brevet referer kun til NESH-uttalelsen og inneholder ellers ingenting nytt. NLA har formidlet sitt syn på NESH-uttalelsen direkte til NESH, som er et rådgivende og ikke et dømmende organ. NESH sendte uttalelsen sin også til KD, så jeg antar at KD allerede er godt kjent med den.»