Av Julia Loge
Publisert 27. november 2019
Historiene florerer ved NLA Høgskolen. Søkere som blir forbigått hvis de er homofile eller støtter homofilt samliv. Forslag om gjesteforelesere som blir trukket fordi forskeren er homofil. Forskere som sensurerer seg selv av frykt for å miste jobben. Bekymring for at samarbeidspartnere skal tvile på forskningen. Bekymring for å bli sagt opp.
Et kveldsseminar i oktober brakte høyskolen inn i de nasjonale medienes søkelys, men uroen har ulmet lenge.
Bak høyskolen står erfarne skoleeiere: sju kristne organisasjoner som driver grunnskoler, videregående skoler, bibelskoler og folkehøyskoler. Felles for historiene er et omfattende verdidokument.
– Det er de typiske bedehusorganisasjonene som er store eiere i NLA, og det er reflektert i verdidokumentet, sier Petter Olsen.
Han er medieleder i Indremisjonsforbundet, en av de store eierne av NLA Høgskolen.
Bokstavene NLA kommer fra da skolen het Norsk Lærerakademi. I 50 år har de utdannet lærere, til både offentlige skoler og kristne friskoler. De siste årene har det vært flere fusjoner. NLAs tilbud er langt bredere enn bare lærerutdanning, og i tillegg til Bergen er det studiesteder i Kristiansand og Oslo.
Verdidokumentet er unikt. Selv om det finnes flere høyskoler med kristne verdier, er NLA den eneste som bruker seks sider på å greie ut sine standpunkt i vanskelige spørsmål som abort, samliv og skilsmisse. Ansatte bes om å identifisere seg med dokumentet og kan bli sagt opp for «moralsk forkastelig livsferd».
Olsen forteller at alle skolene Indremisjonen eier helt eller delvis, har tilsvarende formuleringer. Men en høyskole er ikke som andre skoler.
Line Alice Ytrehus er på vei opp trappen, og en kollega hilser blidt:
– Så fin genser du har, Line!
Regnbuegenseren er oppsiktsvekkende i mursteinsgangene. Den er strikket i protest mot et seminar om reorientering av homofile.
– Jeg skjems! Da seminaret ble kjent, ble jeg kald helt inn til beinet, forteller hun som strikket genseren, førsteamanuensis Gunn Vedøy.
– Jeg har ikke lyst til å bli tatt til inntekt for et sånt syn. Jeg vet at for konservative kristne så er homofili et kjempevanskelig spørsmål, men det må være rom for mangfold.
Det mangfoldet er det ikke alle som opplever at det er rom for på NLA. To av Vedøys kollegaer i pedagogikk sa opp. Vedøy vurderte det samme, og mens hun tenkte, strikket hun to regnbuegensere.
– Jeg hadde den på meg én dag, det var veldig deilig, da hadde jeg fått markert mitt, sier Vedøy.
Etterpå slettet hun oppsigelsen og ga genserne videre til Ytrehus, som er nestleder i Forskerforbundet på NLA, og til lokallagsleder Kåre Berge. For Berge er det en tyngre avveining å bli tatt bilde av med genseren, for han representerer alle i fagforeningen.
– Mange av våre medlemmer er kritiske til Pride, og det må de ha lov å uttrykke. Dette er viktig for meg å formidle som leder av et forbund som har medlemmer med både et såkalt restriktivt og et mer liberalt syn på homofili og samliv, sier Berge.
Fra høyskolens side, derimot, opplever han ikke at begge syn slipper til.
– Styret har pålagt oss ett syn i samlivsetiske spørsmål, som betyr at det kun er lov å forske på disse spørsmålene og formidle dem så lenge vi støtter opp om det synet, sier Berge, som er professor i teologi.
Verken styreleder Knut Espeland eller rektor Erik Waaler vil la seg intervjue av Forskerforum, men rektor skriver i en e-post at «NLA Høgskolens syv eierorganisasjoner er seg bevisst og forholder seg aktivt til universitets- og høyskoleloven når det gjelder drift av høyskolen».
Olsen fra Indremisjonsforbundet har engasjert seg mye i debatter om NLA, og han har klare forventninger til høyskolen.
– NLA bør ta den plassen som MF (tidligere Menighetsfakultetet, red.anm.) har stilt ledig, og være et bolverk mot liberal teologi, sier Olsen.
Med det mener han at utviklingen har sprunget løpsk på MF vitenskapelig høyskole fordi de ikke legger føringer for hvilket syn de ansatte kan ytre i verdispørsmål, som for eksempel samliv.
– Jeg har advart mot en tilsvarende utvikling på NLA, at en slipper dette fullstendig løs.
Han viser til universitets- og høyskoleloven, der det står at høyskoler kan utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag. Men han henter også fram stortingsmeldingen som la grunnlaget for loven, der det står at verdigrunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, både akademisk, forskningsetisk og i undervisning.
– Denne NOU-en setter opp en slags plan for hvordan en må gå fram, som livsynshøyskole, for å la verdigrunnlaget ha innflytelse over undervisnings- og forskningsvirksomheten. Resonnementet vårt bygger på disse formuleringene, sier Olsen.
Etter høringen om loven kommenterte departementet at verdigrunnlagene ikke skal være «styrende i forhold til det vitenskapelige innholdet i undervisningen og forskningen». Olsen mener dette gjør ansettelsesprosessene enda viktigere.
Forskerforum har spurt hvordan NLA håndterer situasjoner der verdigrunnlaget og den akademiske friheten kommer i konflikt med hverandre. Rektor Waaler svarer: «Det er rektor som har det øverste personalansvar og følger opp ansatte om det skulle være grunn til det. Styret og rektor er omforent om at det skal være forskningsfrihet på NLA Høgskolen.»
Ikke alle opplever at de har den friheten. Førsteamanuensis og sosialantropolog Ole Johannes Kaland forteller at NLA er et godt sted å jobbe, i det daglige spiller verdidokumentet liten rolle, han er opptatt av å undervise og forske.
– Det er aldri noen som sier «dette får du ikke lov til». Det er mer en stemning, at man driver med selvsensur. Men om jeg lar det går ut over min undervisning og forskning? Overhodet ikke, jeg forholder meg til hva forskningen sier, sier Kaland.
Det kan være vanskeligere for dem uten fast ansettelse å stå på sitt.
– Jeg arrangerte et fagseminar, og en som var midlertidig ansatt, foreslo å invitere en taler fra UiB. Men kollegaen min trakk forslaget fordi taleren er homofil.
Kaland forteller at kollegaen fryktet at invitasjonen kunne bli sett på som kontroversiell, og at det kunne hindre at arbeidsavtalen på NLA be forlenget.
For Tone Sævi, professor og ansattrepresentant i styret, er det et ankepunkt at høyskolen ikke vil ta diskusjoner om relasjonen mellom faglig frihet og verdidokumentet, slik at ansatte kan vite hvor grensen går, og bli trygge på forskningsfriheten.
– Mange her er redde for å tone flagg og vise sine sanne farger, sier hun.
Ytrehus toner flagg nå, når hun møter studenter i sin nye regnbuegenser. Hun har sagt i medier og til ledelsen at homofile er likeverdige.
– Mange har vært redde for å gå ut i offentligheten, og overfor studentene har en unngått å ta opp sensitive tema for å unngå å være illojal, sier Ytrehus.
Rektor Waaler skriver at han oppfordrer ansatte til å publisere uavhengig av hvilke resultat de er kommet til.
«Ved en akademisk institusjon er det vanlig at man er uenig om ulike spørsmål. Jeg har flere ganger i min tid som rektor presisert at det er forskningsfrihet på NLA Høgskolen. Etter mitt skjønn er det ingen grunn til bekymring.»
Diskusjonene om NLAs verdidokument har gått i flere bølger, i høst har synet på homofili blitt kjernen. Organisasjonene Til helhet og Frimodig kirke inviterte til kveldsseminar i oktober. På seminaret kom en foredragsholder for å snakke om endring av seksuelle mønstre og følelser.
– Det var en tydelig vekker. Vi har et verdidokument, og arrangementet var en rimelig tolkning av det dokumentet, mener Ytrehus.
Det underbygger hun med at verdidokumentet kun godkjenner seksuelt samliv innenfor heterofile ekteskap. Foredragsholderen, Mike Davidson, skal ha fortalt om sine erfaringer med reorientering vekk fra homofili, som har ført til at han nå er gift med en kvinne. Mange oppfattet seminaret som en legitimering av konverteringsterapi. For Tone Sævi rant begeret over etter 13 år på NLA.
– Jeg har blitt lei meg mange ganger, nå ble jeg rasende. Min integritet blir ødelagt hvis jeg forbindes med dette. Jeg vil ikke at NLA skal forbindes med dette. Jeg vil gjerne være her, men jeg vil ikke være her under disse forholdene, sier hun.
– I praksis fungerer verdidokumentet som en sensur på hva faglig ansatte kan mene noe om, men de kan ikke kjøre den sensuren på ytringer, så de kjører den på ansettelser, sier Marius Timmann Mjaaland.
I dag er han professor ved Universitetet i Oslo, men før han kom dit, søkte han jobb som prorektor for forskning ved NLA. Men Mjaaland støttet ikke skolens syn på homofili. Den andre kandidaten passet heller ikke NLAs trosgrunnlag.
– Jeg var best kvalifisert, men styret ville ikke ha noen av oss, sier han.
Etter det som omtales som store prosesser innad, der styret ville unngå begge de aktuelle kandidatene, ble den andre kandidaten ansatt. Mjaalands sak ble klaget inn til Diskrimineringsnemda. De henla saken fordi det er «saklig og lovlig å legge vekt på tilslutning til skolens verdigrunnlag innen samlivsetikk».
Forskerforum har snakket med flere som forteller at søkere blir vektet vel så mye ut fra hva de mener om samlivsspørsmål, som ut fra de faglige kvalifikasjonene.
– Til våren slutter flere av lærerne i teologi, og det skal formodentlig ansettes nye. Jeg er temmelig sikker på at ingen med et syn som avviker fra NLAs offisielle syn, vil bli ansatt, hevder Berge.
Det er styret som ansetter i faste stillinger, og alle styremøter er lukket, men Sævi har sett styrets prosesser fra innsiden.
– I tilsettingssaker siler styret veldig nøye, særlig i ledelsesgruppen og teologi. Kandidaten må stille seg bak verdidokumentet, må identifisere seg med og være motivert av det. Det er sterke ord, sier hun.
Olsen fra Indremisjonsforbundet mener det er helt nødvendig for en livssynshøyskole å legge vekt på slike verdispørsmål.
– Hvis en går inn for å motarbeide eller gi uttrykk for at en ikke kan godta disse formuleringene, da vil det være vanskelig å få ansettelse på NLA.
– Legger verdidokumentet begrensninger på hvem som blir ansatt?
– Ja. Det er klart at hvis en ikke i det minste kan stille seg lojal til dette dokumentet, er det stor mulighet for at undervisningen vil motarbeide formålet og eksistensgrunnlaget for høgskolen, sier Olsen.
Rektor Waaler skriver at spørsmål om verdier utgjør en liten del av intervjuene, og at de ansetter ut fra en helhetsvurdering av vitenskapelig kompetanse, personlig egnethet, evne til å undervise, gode samarbeidsevner og identifisering med høgskolens kristne verdier.
PÅ NLA i Bergen møter Forskerforum en gruppe masterstudenter i pedagogikk som har mistet to av favorittlærerne sine. Charlotte Kristiansen reagerer på at de får all informasjon fra mediene og ingenting fra ledelsen. Susanne Rasmussen stemmer i:
– Det startet som en homofilisak og har vist seg så mye større. Men lite informasjon skaper diskusjoner, frykt og mistenksomhet blant oss studenter.
Brita Jordal har funnet fram verdidokumentet og notert ivrig i margen. Hun mener pensum er ensidig, i tråd med verdidokumentet.
– Vi vet at NLA har et kristent verdigrunnlag, men hvis det bare er én retning som skal råde, så er det ikke bra for den faglige friheten, sier Brita Jordal.
– Kan jeg skrive om det jeg vil? Kan jeg si det jeg vil? Har jeg frihet i masteroppgaven?
Det bekymrer også Rasmussen, som er urolig for om hun som student har tilstrekkelig grunnlag til å se om pensum bærer preg av ensrettingen. Maja Torpe frykter at utdannelsen de tar nå, ikke blir verdsatt.
– Vi har fått kommentarer som «Å ja, er dere på NLA? Er det en ordentlig høyskole?», sier Torpe.
NLA er en akkreditert høyskole, som betyr at de stiller i samme kategori som Høgskolen på Vestlandet. Til neste år får de 239 millioner kroner over statsbudsjettet. De siste årene har NLA utvidet studietilbudet og studenttallet, og fra høsten 2020 håper høyskolen å starte full presteutdanning og etter hvert et doktorgradsprogram.
Mjaaland, som ikke fikk prorektorstillingen, er bare en av flere som mener at Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) burde se nærmere på akkrediteringen. Men Nokut kan ikke uttale seg om enkeltsaker.
– Når vi vurderer at det er høy risiko for sviktende kvalitet, så følger vi opp. Vi følger med på NLA slik vi følger med på alle andre, sier seksjonssjef Hege Brodahl i Nokut.
Verdidokumentet er oppe til diskusjon på høyskolen. Nå håper Tone Sævi at NLA bruker høstens debatt til å «bli den høyskolen vi burde være».
– Da jeg sa opp, var det for å vise at dette er så alvorlig at her må noe skje. Håpet er at NLA skal endre praksis og bevare sitt syn, men gi rom for andre syn ved siden av. Vi trenger ikke det verdidokumentet.
Ytrehus fra Forskerforbundet ønsker seg en rekke endringer, men vil ikke kreve at verdidokumentet forkastes helt.
– Vi ønsker åpenhet om styrets arbeid, at høyskolen skal drives i samsvar med norsk lov, også aksjeloven, diskrimineringsloven, personvernloven og universitets- og høyskoleloven. Hvis verdidokumentet blir løsrevet fra tilsettingsreglementet, er mye gjort, sier hun.
– Nei, vi stiller ikke slike krav, men i arbeidsavtalene står det at den ansatte «må være lojal i forhold som gjelder det kristne grunnsyn høyskolen bygger på».
– Nei, det stilles ikke krav om en bestemt trostilhørighet for våre ansatte. Det er krav om lojalitet til VIDs verdigrunnlag, men ikke krav om selv å ha en kristen tro.
– MF skrev under på internasjonale retningslinjer som fastslår ikke-diskriminering i 2005. Ved utlysning av faste stillinger nevnes lojalitet til MFs målsettinger, men vi stiller ikke eksplisitte religiøse krav.
