Av Aasne Jordheim
Publisert 15. desember 2022 kl. 13:54
«Hvordan kunne det gå så galt?» spør professor i historie Hilde Henriksen Waage innledningsvis i boka Spillet om Syria. Hun refererer da til de rundt 500 000 menneskene som er blitt drept siden borgerkrigen startet i 2011, til de fem millionene som har flyktet, og de seks millionene som er internt fordrevne. Ja, og til alle de materielle ødeleggelsene og den kaotiske politiske situasjonen som fortsatt råder.
Vi får et foreløpig svar på spørsmålet: Det er fordi Syria «har hatt en usedvanlig broket og brutal historie». Resten av boka handler nettopp om denne historien, om det brokete og brutale – noe som vil si at vi skal innom situasjonen i hele Midtøsten, med alt det komplekse og umulige vi finner der.
Boka begynner med det osmanske riket. Vi leser om de mange folkeslagene: druserne, alawittene, de kristne og det sunnimuslimske flertallet. Første verdenskrig gjør ende på det osmanske riket, og da begynner urolighetene for alvor. Stormaktene Storbritannia og Frankrike blir gitt mandatet til å dele Midtøsten seg imellom, på vilkårlig vis, og som Waage skriver: siden da «har det vært kontinuerlig konflikt i området». Eller da begynner den knuten å stramme seg til som det i dag synes helt umulig å finne en løsning på. Det er tunge saker Waage skriver om.
Cappelen Damm Akademisk, 2022
444 sider
Veil. pris: kr 499
Valget av ordet «spill» i tittelen kunne umulig vært bedre. Waage presenterer alle aktørene som deltar, hvilke forutsetninger de har, hva de ønsker, og hvordan de så handler på bakgrunn av de forskjellige ønskene (eller truslene). Og så etter det, hvordan de ulike aktørene responderer på de ulike trekkene, og hva slags posisjon de dermed setter seg selv og andre aktører i. Noen trekk gjør videre spill umulig, andre trekk kommer helt uventet. Det går også an å skifte side midt i en konflikt. Fordi det er så mange uhyrligheter med krig og vold vi hele tiden er innom, er det nesten fælt å si at det også er spennende å lese denne boka. Ja, til tross for at de store linjene er velkjente, er det likevel spennende.
Historien om Midtøsten er full av konflikter. Jo mer konfliktene spisser seg til, jo mer driv i teksten også. Hvert kapittel begynner med et lite oversiktsbilde. Det ender alltid i spørsmål, for eksempel da Hafez al-Assad kuppet makten i 1970: «Hvordan klarte den politisk uerfarne Assad ikke bare å kvitte seg med alle motstandere og kuppe makten, men også å holde på den?» Svaret gis gjennom en overveldende bruk av kilder, deriblant fra nyåpnede, vestlige arkiver (hemmelige dokumenter nedgraderes etter 30 år). Og ikke minst gjennom aktivt å dramatisere stoffet: «Dette sjokkerte Nasser», eller «dette skremte Washington». Vi får stadige frempek: «dette skulle senere få avgjørende betydning», og stadige gjentakelser, for slik å lede leseren inn i ny spenning. Forfatteren skriver ut fra et perspektiv der hun har oversikten, men bytter like fullt innfallsvinkel hele tiden, alt ettersom hvilken aktør det er hun følger. Vi ser spillet fra mange kanter.
Dette er en lettlest bok, skrevet i et enkelt språk, og det er sannelig godt gjort å skape noe så ryddig ut av alle disse irrgangene. Men kanskje er det nettopp i det et håp kan ligge. Man kan ikke gå inn i Midtøsten uten kunnskap. Nå får også den allmenne leser tilgang på den.
Les mer:
