Bokanmeldelse | Nitrogen

En eksplosiv bok

Fysiker Anja Røynes bok om nitrogen er proppfull av nye perspektiver på møkk, krutt og menneskehetens historie.

Anja Røyne er fysiker ved Universitetet i Oslo, og hun har valgt nitrogen som midtpunkt i sin nye bok. Dette grunnstoffet viser seg å romme ikke så rent lite: livets mulige begynnelse på dyphavet, naturfilosofer som testet luftas sammensetning ved å stenge smådyr i lukkede beholdere, en foreleser som får studenter til å tro at fingrene hans er frosset av, en fatal ulykke på en kyllingfabrikk, Donaldstemmen man får for å unngå dykkersyke, og hvorvidt luktesalt kan forbedre prestasjonen til vektløftere. Alt dette finner forfatteren plass til bare i første kapittel.

Nitrogen er livsnødvendig og livsfarlig, og Røynes historieskriving viser hvordan bruken gjerne veksler fra det ene til det andre ytterpunktet: Krutt fremstilt fra nitrogen er sentralt for at europeere kunne tilrøve seg øyer og berg av nitrogenholdig fuglemøkk som blir lukrativ jordbruksgjødsel. Industriell gjødselproduksjon legger senere også grunnen for krigsmaskiners sprengstoff. Og i etterkrigstiden dreies nitrogenindustri fra ammunisjonsproduksjon til forbedring av kornsorter.

Strukturen i boka, liksom temaet, er løs og omskiftelig. Dermed skulle man tro at tydelige retningsangivelser var essensielt. I begynnelsen av boka presenteres et rollegalleri av ulike nitrogensammensetninger, men dette er helst meningsfullt for kjemisk kyndige. Hvert kapittel starter med en enkeltsetning som angir kapittelets fokus, men flere oppleves antydende mer enn klargjørende, slik som «vi blir kjent med jokeren i nitrogenfamilien». Snarere enn desorientering bidrar dette derimot til en nysgjerrighetsskapende uforutsigbarhet for hvilken retning historiene kan komme til å ta.

Slik befinner vi oss plutselig i historiske Japan, hvor man kunne få rikelig for sine etterlatenskaper. Røyne skriver: «Var du på besøk og fikk servert mat, ble det ansett som frekt å gå hjem uten å gjøre fra seg.» Dette er ikke bare kuriosa, det gir et møkkete, materialistisk grunnlag for å forstå kulturforskjeller. I områder med karrig jord har menneskemøkk tilbudt verdifulle næringsstoffer og medført strengere regler rundt renslighet og mindre spising av rå grønnsaker.

Boka er proppfull av levende beskrivelser med nye perspektiver på ting vi tar for gitt, og forklaring av kompliserte prosesser. Mye av nitrogenbindingen vår skjer for eksempel i tjeneste for en plante som er i symbiose med en art som gjør «nesten hva som helst for å spre frøene dens, holde sykdommer unna og, ikke minst, å forsyne den med alle næringsstoffene den har behov for». Planten er hvete, og symbionten mennesket. Og den største kilden til nitrogenforurensning langs kysten er utslipp fra «Norges vanligste husdyr», laksen.

Menneskeheten har blitt avhengig av fossilkrevende gjødselproduksjon, som får Oslofjorden til å gro igjen og bidrar til å koke planeten vår. Selv om det neppe blir storstilt retur til tiden før vannklosett, så tilbyr Røyne en rekke perspektiver på gjenbruk av avfallsstoffer. «Kanskje befinner vi oss nå i en periode med noe som ligner maksimal sløsing, her på tampen av fossilsamfunnet», skriver hun, og innbyr til både håp og løsninger.

Røyne kombinerer mesterlig biokjemi og vitenskapshistorie med industriutvikling og jordbruksrevolusjon. Dette lar forfatteren retenke menneskehetens historie som en beskrivelse av hvordan vi former og formes av nitrogen. For leseren er det omveltende, tidvis svimlende, å bli tatt med på grunnstoffets transformasjoner og innvirkningene det har på nær sagt alt.

av Andreas Ervik