Budsjettforliket: Billigere alkohol og snus, men kutt til forskning og høyere utdanning
Annonse
Annonse

Budsjettforliket: Billigere alkohol og snus, men kutt til forskning og høyere utdanning

Av Jørgen Svarstad

Publisert 2. desember 2020

Forskningsrådet får kutt i bevilgningene, og det blir mindre penger til å oppgradere universiteter og høyskoler.

Tirsdag kveld hadde regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kommet i havn med en avtale for neste års statsbudsjett.

Som kjent var Frp blant annet fornøyde med gjennomslag for avgiftsletter for alkohol, sjokolade og snus, mens KrF og Venstre fikk opprettholdt målet om at Norge skal ta imot 3000 kvoteflyktninger neste.

Men for forskning og høyere utdanning bar budsjettavtalen preg av kutt, snarere enn påplussninger.

Overføringene til Forskningsrådet reduseres med 50 millioner kroner. I tillegg får Forskningsrådet en ettårig reduksjon i sin kapitalbeholdning på 25 millioner kroner.

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) får et kutt i budsjettet på fem millioner kroner.

Tilskuddsordningen for oppgradering av forsknings- og utdanningsarealer reduseres med 10 millioner (fra 155 millioner). Ordningen innebærer at institusjoner kan søke om penger til å oppgradere lokalene sine.

I tillegg kan det nevnes at Innovasjon Norge fikk et kutt på 28,7 millioner kroner, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Økt ABE-kutt

De såkalte ABE-kuttene (avbyråkratisering og effektiviseringskutt) har blitt mye kritisert av universitetene og høyskolene. De innebærer at statlige virksomheter får et flatt budsjettkutt for at de skal effektivisere. Forskerforbundet og flere andre hadde håpet at regjeringen skulle fjerne disse kuttene da de la frem budsjettforslaget sitt i oktober. Det gjorde de ikke, de foreslo et ABE-kutt på 0,5 prosent.

I budsjettavtalen med Frp er dette økt til 0,6 prosent.

Ingen økning til lærermaster

Det var flere som hadde håpet på et løft for den nye masterutdanningen for lærere. Men det kom ikke tirsdag kveld.

De som utdanner fremtidens lærere er misfornøyde med finansieringen av utdanningen. De menermasterutdanningen, som kom i 2017, ikke er fullfinansiert

I budsjettforslaget i oktober foreslo riktignok regjeringen å øke bevilgningene til institusjonene som tilbyr denne utdanningen med 89,1 millioner kroner.

Men dette er lite i forhold til hva sektoren selv har bedt om. Universitets- og høyskolerådet har spilt inn til regjeringen at det trengs 1,1 milliarder for å fullfinansiere lærerutdanningen.

Rektor Curt Rice ved Oslomet, som har en av Norges største lærerutdanninger, sa til Forskerforum i oktober:

– Dette er ikke en fullfinansiering. Det betyr at det fortsatt er en jobb å gjøre når budsjettet skal behandles i Stortinget.

Og videre:

– Det er lærermangel i Norge, og lærermangelen vil bare vokse. Sånn sett tør jeg nesten ikke spekulere på konsekvensene av dette. Jeg forutsetter at Stortinget ser helheten i dette.

Men i den nye budsjettavtalen nevnes ikke lærerutdanningen. Det kommer altså ikke mer penger til den.

Les også: