Av Julia Loge
Publisert 19. mars 2021 kl. 16:36
Styremøtet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet fredag markerer et foreløpig sluttpunkt for praksisportal-saken. Tidligere denne uken behandlet styret ved Universitetet i Bergen den eksterne rapporten om hvordan ambisjonene om å bygge en dataløsning der studenter kunne finne praksisplasser førte UiB inn i en ansettelse som bryter både med statsansatteloven og universitetets egne retningslinjer, etter at administrasjonen trakk i nødbremsen og stoppet oppkjøpet av et nydannet selskap.
Da saken ble kjent, ble det stilt spørsmål ved om Dag Rune Olsen, som utpekes som den ansvarlige, kan tiltre som rektor ved UiT etter kritikken han har fått i rapporten og UiB-styrets påfølgende behandling.
Nå har UiT bekreftet at de fortsatt ønsker å ansette Olsen.
«Styret legger til grunn at det er dokumentert forhold i praksisportalsaken ved UiB som er å anse som kritikkverdige, og har etter en selvstendig vurdering konkludert med at det ikke er kommet frem momenter som er tilstrekkelig alvorlige til å få konsekvenser for tidligere vedtak, eller for inngåtte avtaler mellom UIT og Dag Rune Olsen», skriver UiT i en pressemelding.
– Jeg er svært tilfreds med at styret konkluderte slik de gjorde i dag, dermed gleder jeg meg til å tiltre 1. august, sier Dag Rune Olsen til Forskerforum.
Han vedgår at tilliten kan ha fått seg en knekk:
– Det er viktig å bygge tillit, jeg håper å vise at jeg er tillit verdig gjennom den jobben jeg gjør, sier Olsen.
– Styret i Bergen fattet et vedtak som er noe skjerpet i forhold til PwC-rapporten. Jeg tar styrebeslutningen til etterretning. Når det gjelder PwC-rapporten, må jeg si at jeg slutter meg til konklusjonene.
Rapporten konkluderte blant annet med at Tom Knudsen ble ansatt i strid med statsansatteloven og at ansettelsesprosessen brøt med universitetets egne retningslinjer for maktfordeling mellom styret, rektor og direktør.
– Jeg er innforstått med at prosessen ikke var i tråd med god forvaltningsskikk, sier Olsen.
– Det er åpenbart kritikkverdig at jeg ikke tidligere i prosessen inkluderte administrasjonen, jeg burde sett tidligere sett at det ikke var mulig å komme fram til en avtale som var tilfredsstillende for begge parter og terminert prosessen, sier Olsen om planene om å kjøpe et selskap som ifølge PwC-rapporten hadde null markedsverdi.
Olsen vil ikke uttale seg om hvorvidt ansettelsen hadde lovhjemmel og om kravene til bilag i en utbetaling fulgte gode regnskapsprinsipper.
– Det faller under ansvarsområdet til administrasjonen, sier Olsen.
– Læringspunktene er ganske mange for min egen del, og nå skal jeg få ta med meg de over i ny gjerning i Tromsø.
– Ja, hva har du lært?
– Jeg har lært at av og til så skal man ikke ha det så travelt, og man skal krysspeile litt innimellom. Og glem aldri at administrasjonen kan gi deg korrektiv, men også bidra til løsningene.
– Skjønte du ikke at du var på kant med lover og regler?
– Jo, absolutt. Det var ikke tvil om at forslagene fra Tom Knudsens advokat ikke var i tråd med regelverket vi forholder oss til. Det jeg hadde ønsket var å komme med motkrav som korrigerte kravene, men vi kom ikke over i det sporet, sier Olsen.
– En av de siste rapportene påpekte at avtaleutkastet var trøblete og at selskapsformen ikke var formålstjenlig, og MVA-krav gjorde at alt ville alt blitt 25 prosent dyrere. Dermed er det tvilsomt om det var en formålstjenlig modell i det hele tatt. Da pekte det mot at vi måtte se etter andre løsninger.
– Du fikk en rekke advarsler, fra administrasjonen, Kunnskapsdepartementet og flere, men fortsatte. Hvorfor?
– Det de advarte mot var å signere avtaleene slik forslagene forelå, men reponsen fra Kunnskapsdepartementet var at man kunne organisere et selskap, men at betingelsene i forslaget ikke var i tråd med reglene. Min respons da, var at dette kan jo korrigeres, dersom vi ønsker det.
Olsen understreker at han ikke gjorde dette for å imøtekomme Tom Knudsen, som etter hvert ble ansatt ved Universitetet i Bergen med en årslønn på 1,1 millioner kroner. Målet var å få i stand et samarbeid om arbeidsrelevans som kunne matche studenter på disiplinstudier med potensielle praksisplasser, som ofte krever mer skredderstydde avtaler enn å skaffe praksisplasser for studenter i helsefag eller lærerutdanning.
PwC-rapporten påpekte også at selskapet ikke hadde noen kommersiell verdi.
– Det er helt riktig. Hadde man kjøpt selskapet, så hadde man gitt det oppdrag om tjenesteanskaffelser i utvidet egenregi, uten konkurranse, og selskapet kunne hatt maks 20 prosent kommersiell aktivitet ved siden av. Det kommersielle i dette hadde minimal verdi, og selskapet var et tomt selskap.
– Det var ideen som har verdi, og å beskytte den. Det er vanskelig å påvise forretningsmessig verdi når det ikke kan patenteres, men for UiB kan det ha en verdi, i å bli bedre på praksis.
Ifølge Olsen er det heller ikke dobbeltarbeid sammenlignet med den praksisportalen som Oslomet og Unit utvikler for hele universitets- og høyskolesektoren og som UiB har bidratt til økonomisk.
– Det er kun i fase tre at man ser mot disiplinutdanningene. De har begynt med helse og lærer, men behovene for disipinstudenter er helt annerledes, de har mye mer individuelle behov. Det er klare ønsker om at arbeidslivsportalen skal favne det, men det gjør den foreløpig ikke.
