Danmark: Flytter flere tusen studieplasser ut av storbyene: – Det er dømt til å gå galt
Annonse
Annonse

Danmark: Flytter flere tusen studieplasser ut av storbyene: – Det er dømt til å gå galt

Av Julia Loge

Publisert 29. oktober 2021

Over 5200 studieplasser skal flyttes ut av Danmarks fire største byer. Storbyuniversitetene må kutte eller desentralisere studietilbudet.

I Foulum, et dansk tettsted med rundt hundre hus og et busstopp, midt i Jylland, troppet den danske statsministeren opp før sommeren sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren. Der skulle hun legge fram en strategi som har fått ordførere i danske provinsbyer til å rope av glede og rektorene ved de største universitetene til å riste på hodet i misnøye og vantro.

«De siste tiårene har utviklingen mange steder i Danmark gått feil vei. Mange lokalsamfunn har mistet arbeidsplasser, utdannelser, butikker og også innbyggere», sa statsminister Mette Frederiksen ifølge Berlingske Tidende.

Annonse

Over 5000 studieplasser i bevegelse

Strategien hun lanserte, «Tættere på – Flere uddannelser og stærke lokalsamfund», er tydelig: utdannelsene skal ut fra byene og ut i distriktene.

Kilde: Uddannelsesog Forskningsministeriet

Foulum var ikke helt tilfeldig valgt. Aarhus Universitet har en agronomutdannelse der. Og mer skal det bli, for Københavns Universitet, som har hatt Danmarks eneste veterinærutdannelse, må nå flytte 45 studieplasser fra København til Foulum, så følger regjeringen opp med 45 nye studieplasser.

Fakta
Regjeringens plan er at 60 prosent av studieplassene i de fire store velferdsutdannelsene skal ut av storbyene, det vil si lærer, barnehagelærer, sosionom og sykepleie.
De lover:
* 10 nye velferdsutdannelser utenfor storbyene
* 5 nye tilbud i juss, tannlege, arkitekt, medisin og veterinær
* 15 andre desentraliserte tilbud
Regjeringen i Danmark lover 1000 nye studieplasser, men universitetene i Århus, Odense, Ålborg og København må også bidra, og flytte 10 prosent av studieplassene ut i distriktene. Tilsammen rammes 5228 studieplasser ved åtte universiteter, viser en oversikt i danske Forskerforum.

Alternativet de får, er å kutte dem. Nå er det opp til universitetene å melde inn til departementet hvordan de vil løse dette, både hver for seg og som en samlet plan.

– Det er dømt til å gå galt. Mange steder blir det her et blodbad, for man kan ikke bare flytte ut mange utdanninger. Ergo er det bare en massiv nedskjæring, sa lederen for fagforeningen Dansk Magisterforening, Camilla Gregersen da Videnskapbernes Selskap diskuterte utflyttingen, ifølge nettstedet Science Report.

Københavns universitet kutter 1 av 4 studieplasser i humaniora

Købehavns Universitet må flytte eller fjerne 1300 studieplasser. Men universitetet sendte ut en pressemelding med forslag til endringer for 1600 plasser. 200 studieplasser i medisin flyttes til Køge, men det er ikke tilstrekkelig.

«Med en så stor reduksjon kommer Københavns Universitet nok ikke utenom å avslutte utdannelser. Utflytting er i de fleste tilfeller ikke en reell mulighet», skriver KUs rektor Henrik C. Wegener på Twitter.

KU varsler at 40 prosent av plassene blir tatt fra humanistiske fag. Altså vil 24 prosent av det årlige opptaket bli tatt ned. Og når studieplassene kuttes kan også de tilhørende forskningsmiljøene bli avviklet.

– Det er dyrt og vanskelig å flytte universitetsstudier til provinser og få forskerne til å flytte med, sier Wegener i pressemeldingen.

Grunnen til at humaniora er spesielt utsatt, er at de har den høyeste ledigheten blant nyutdannede. Det har vært en gjenganger i dansk politikk, som i 2014 vedtok en dimensjonering av utdannelsene basert på yrkesmulighetene. Det har ført til at studieopptaket til humaniorafag allerede er redusert med 30 prosent siden 2013.

Veterinærutdanningen frykter splittet fagmiljø

«Det giver efter min bedste overbevisning ingen mening», svarte Birgit Nørrung, som er leder for Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab på Københavns Universitet ifølge Uniavisen.

Hun er ikke bekymret for tilgangen til studenter, eller for de 45 studieplassene, men Nørrung viser til at de andre nordiske landene også bare har én veterinærhøyskole. Det er vanskelig å skaffe kvalifiserte professorer allerede, og dermed kan man ifølge Nørrung risikere å få to utdannelser med lavere kvalitet.

Foulum, med sine 200 innbyggere, gir heller ikke et stort nok grunnlag for å drive dyresykehus og gi studentene tilstrekkelig praktisk erfaring, mener hun.

Ifølge Uniavisen avviser utdannings- og forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen problemet, fordi Foulum allerede har et institutt for husdyrvitenskap.

«Nå må jeg beherske men, men jeg synes faktisk det er helt vilt. Selvfølgelig kan man ha et faglig høyt nivå her. Man har allerede et høyt faglig nivå som man bygger videre på, sa Halsboe-Jørgensen.

Les også: