Av Jørgen Svarstad og Lina Christensen
Publisert 14. november 2021 kl. 22:17
Oppdatering: Søndag kveld sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Aftenposten at han vil instruere Forskningsrådet til å finne 500 millioner kroner i sine egne budsjetter til Fellesløftet.
– Det er en helt absurd situasjon. Jeg har drevet med dette i 20 år og aldri vært med på noe lignende, sier professor i økologi Vigdis Vandvik.
Vandvik hennes og forskerkolleger hadde jobbet lenge med søknaden til Forskningsrådet. I alt 18 personer var med på den.
Prosjektet skulle være det første som fikk norsk lyng inn i klimamodellene.
Lyng er nemlig «superlagrere» av karbon. Ved å inkludere lyng, som er totalt dominerende i nordlige skoger, fjell og myrer, skulle de redusere usikkerheten i klimamodellene. Man skulle få en bedre forståelse av hvordan nordlige økosystem påvirkes av klimaendringene.
Med i prosjektet var folk fra ulike forskningsinstitutter, sentre og norske og amerikanske universiteter.
Vandvik anslår at de tilsammen la ned minst tre månedsverk i søknaden.
– Jeg jobbet hele februar med dette, lange dager. Og jeg hadde fire unge forskere rundt meg som la ned en enorm innsats, sier Vandvik, som er leder for bioCeEED, et senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB).
I juni fikk de beskjed om at de hadde kommet gjennom nåløyet. Søknaden deres fikk god nok karakter til å bli kvalifisert. Så ble merkelig stille. Men tidligere denne måneden fikk de et brev fra Forskningsrådet.
– Det sto at vi var blitt plukket ut. Men at det viser seg at det ikke er noen penger, så det blir antakelig ikke noe likevel, forteller hun.
De skulle egentlig fått 25 millioner kroner, hvor Forskningsrådet og UiB skulle dekket hver sin halvpart. Nå ser det ut til at forskerne har kastet bort tre måneder på søknadsskriving.
Prosjektet Vigdis Vandvik skulle lede, er en av de 39 tverrfaglige forskningsprosjektene som ble innstilt for finansiering gjennom det såkalte Fellesløftet.
Men, som flere medier har fortalt om, kom det ingen finansiering i Erna Solbergs forslag til statsbudsjett. Forskningsrådet hadde regnet med at det skulle komme penger til Fellesløftet over statsbudsjettet, og hadde derfor allerede utlyst pengene.
Heller ikke Støre-regjeringen vil ta regningen på en halv millard. De fant ikke penger til dette i sitt tilleggsbudsjett.
Vigdis Vandvik har ikke problemer med å tape en konkurranse om forskningsmidler.
– Alle som jobber for meg i min gruppe jobber på eksterne midler. Vi er vant til å skrive søknader og at 90 prosent i snitt får avslag. Men dette føltes litt som du har deltatt på en maraton som blir avlyst på målstreken. Du har løpt hele maratonet og vunnet. Og du står der med armene over hodet. Men målfolkene som skulle klokke deg inn har gått hjem, sier Vandvik.
Saken har vakt sterke reaksjoner i forskningsmiljøene, ikke minst blant dem som ble snytt for premien.
Jonas Stein, som er leder for Akademiet for yngre forskere, sier:
– Jeg synes det er en forferdelig trist situasjon, spesielt for forskerne det gjelder. Jeg vet ikke noe om hvem som har skylden, men det vi vet noe om, er konsekvensene. Det har åpenbart vært noe med kommunikasjonen mellom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet her som ikke er bra.
I år fikk Forskningsrådet 188 søknader til Fellesløftet. Forskningsrådet og institusjonene skulle dekke halvparten hver til de tverrfaglige grunnforskningsprosjektene.
Det var 39 som kvalifiserte seg for finansiering. Ifølge en undersøkelse fra 2017, tar det i snitt nesten åtte uker å skrive en søknad til Forskningsrådet om midler til et tverrfaglig prosjekt.
– Det er enormt mye ressurser. Det er en dypt tragisk situasjon. Det er all grunn til å føle seg lurt og ført bak lyset, sier Stein.
Professor Vigdis Vandvik hadde meg seg unge forskere – ansatt midlertidig på eksterne midler – til å skrive søknaden.
De er avhengig av å bygge en CV. Tiden de brukte på å skrive søknad, kunne de isteden brukt på å skrive en artikkel.
– Når jeg ba dem om være med på å skrive den søknaden, var det jo fordi jeg tenkte at her har vi en reel sjanse. Så jeg sa til dem at dette satser vi på, og jeg har lyst til å ha dere med på dette. Og nå føler jeg meg som den drittsekken. Fordi jeg har på en kastet blår i øynene på folk. På tre månedsverk kunne vi ha skrevet en ganske god forskningsartikkel, sier hun.
Flere av de unge forskerne er utlendinger.
– Jeg synes det er vanskelig å forklare dem hva som har skjedd. Skal jeg si til dem at vi har blitt lurt? Skal jeg si at sånt må man regne med? Jeg syntes det var flaut, når det viste seg at det ikke var noen reel utlysning likevel. På vegne at det norske det norske forskningssystemet syntes det jeg det var flaut å fortelle dem hvordan dette hang sammen, sier hun.
Regjeringen mener derimot at Forskningsrådet har solgt skinnet før bjørnen er skutt.
– Forskingsrådet har lyst ut midler uten å ha fått løyvinger til dette over statsbudsjettet. Det er snakk om en sum på 500 millioner kroner som Forskingsrådet har gitt lovnad om uten å ha dekning for det, skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i en e-post.
– Jeg skjønner svært godt at dette er frustrerende for forskerne som kan kjenne seg lurt av Forskningsrådet. Vi understreker at dette er utlysninger som kom før statsbudsjettet ble lagt fram og som Forskingsrådet ikke kunne vente å få løyvinger til, fortsetter han.
Men professor Vigdis Vandvik sier:
– Det er sånn man driver et land, og det vet de. Vi planlegger investeringer langt frem i tid, selv om statsbudsjettene bare legges fra år til år.
Hun minner om at dette er Fellesløftet 4.
– Fellesløftet 1, 2 og 3 var finansiert av en ekstra bevilgning. Forskningsrådet hadde en helt berettiget forventning om at det skulle komme penger til dette.
Hun sier at tidligere statsråd Henrik Asheim (H) ikke ga noen tydelige signaler om at det ikke ville komme penger til Fellesløftet denne gangen.
– Og Forskningsrådet er jo ikke masochister, de hadde ikke bedt oss om å skrive søknader og vurdert 188 søknader hvis hadde fått beskjed om at dette blir det ikke noe av. Her har ikke departementet kommunisert til Forskningsrådet.
– Jeg gjorde en kjapp hoderegning. Hvis alle sammen brukte lang tid som meg, og det tror jeg fort de har gjort, så snakker vi om ti årsverk bare i skriving av disse søknadene, sier hun.
– Hva slags forventninger har du om at dere skal få disse pengene?
– Jeg har aldri vært med på dette før, så vet ikke helt hva jeg skal forvente. Det er en helt absurd situasjon. Jeg har drevet med dette i 20 år og aldri vært med på noe lignende. En ting er at det er demotiverende for meg. Men en annen ting er at jeg ikke helt hva jeg skal si til folkene mine i neste søknadsrunde.
– Hva gjør dette med tilliten til systemet?
– Det sier seg selv. Det er jo helt katastrofalt. Det har vært mye oppmerksomhet rundt unge forskeres arbeidsforhold og arbeidshverdag. Dette er helt katatrofalt for dem. Det føles så utrolig urettferdig, useriøst. Vi er vant til at det stilles store kvalitetskrav til det vi gjør og til å få avslag. Men vi er også vant til at systemet er nogen lunde seriøst skrudd sammen. Og dette er useriøst.
Leder Jonas Stein i Akademiet for yngre forskere tror også saken er skadelig for Forskningsrådet.
– Jeg tror dette vil føre til at mange sitter og vurderer hvor mye arbeid man skal bruke på søknader til Forskningsrådet. Det er synd for dem. De får satt sin legitimitet på prøve.
Universitetet i Oslo var den institusjonen som fikk tilslag på flest søknader, 12 stykker. Rektor Svein Stølen sier de vil legge inn 150 millioner kroner som lovet.
– Så får vi se hva staten gjør, sier han.
– Hva gjør dette med tilliten til Forskningsrådet?
– Det er klart at dette er krevende. Men det sto klart i utlysningsteksten at de er avhengig av tildelingen. Men det har kommet en ekstrabevilgning for alle tidligere fellesløft, så jeg hadde ikke forestilt meg dette.
– Hvem har ansvaret?
– Nei, det tror jeg ikke jeg skal uttale meg om. Nå er situasjonen sånn at vi må finne en løsning sammen. Forskningsrådet er en viktig institusjon, som må ha solid finansiering, og den finansieringen kommer fra regjeringen.
Regjeringen snur seg i første omgang til SV for å skaffe flertall for statsbudsjettet.
I sitt alternative budsjettforslag foreslår SV 400 millioner kroner mer til Forskniningsrådet, blant annet penger til Fellesløftet.
Les mer om dette her:
