Den danske regjeringen bevilger 19 milliarder danske kroner over en periode på fire år. Det utgjør nesten 30 milliarder norske kroner.
Bakgrunnen er den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å henge med på utviklingen av kritisk teknologi.
Pengene skal gå til forskning på utvalgte områder som sikkerhet og forsvar, grønn omstilling og helse for perioden 2026 til 2029. Målet er å forske mer strategisk på å utvikle løsninger på problemer som «er mest presserende her og nå», ifølge den danske regjeringen.
– Vi trenger en satsing som gjenspeiler situasjonen Danmark og Europa befinner seg i. Skarpe hjerner skal ha de beste betingelser for å gjøre oss klokere på sikkerhet, kritiske teknologier, klima og miljø og helse, sier utdannings- og forskningsminister fra partiet Moderaterne, Christina Egelund.
Satsingen skal forhandles om blant partiene i Folketinget.
Av de 19 milliardene, er 3,8 milliarder danske kroner satt av som frie forskningsmidler. Det tilsvarer omtrent 5,9 milliarder norske kroner. Slik vil de gi forskningsmiljøene mulighet til å satse på risikofylt toppforskning, som ikke nødvendigvis gir resultater i dag, men som kan føre til vitenskapelige gjennombrudd i framtiden.
Akademikerbladet omtaler andelen frie midler som «historisk stor». Ifølge tidsskriftet skjer dette etter flere år med kritikk av at forskningsmidlene i økende grad har blitt satt av til bestemte formål.
Janne Gleerup, leder i fagforeningen DM, som organiserer akademikere, er svært positiv til satsingen.
– Dette gir forskningsmiljøer mulighet til å utvikle ny kunnskap på tvers av områder, selv der det ikke nødvendigvis er tilgang til midler, sier Gleerup til Akademikerbladet.
Finansieringen kommer fra forskningsreserven og den danske regjeringens finanslovforslag for 2026, som er del av det offentlige forskningsbudsjettet.
Så mye satset den danske regjeringen i fjor:
