Ifølge avisa er Høyre juristpartiet framfor noe: 7 av partiets 36 representanter er jurister.
En annen gruppe det er en del av på Stortinget nå, er statsvitere, som det er ti av.
Innen andre yrker finner vi ti lærere, ni bønder og åtte sykepleiere.
Samtidig teller Klassekampen flest yrkespolitikere, altså de som i praksis ikke har hatt andre typer jobb enn politikk. Over 20 av yrkespolitikerne som Klassekampen har telt, har gått rett fra utdanning til jobb i partier eller en plass på Stortinget.
Den gjennomsnittlige representanten er en 46 år gammel mann med 3,5 års høyere utdanning.
Den største utdanningsgruppen er de med universitets- og høyskolutdanning på lavere grad, hele 47 prosent.
I alt har 83 prosent av salen universitets- og høyskoleutdanning. Bare 16 prosent har utdanning kun på videregående nivå.
I befolkningen ellers utgjør de som bare har grunnskole eller videregående skole 64,8 prosent.
Men på ett utdanningsnivå kommer Stortinget til kort: Ingen stortingsrepresentanter har doktorgrad, skriver Klassekampen. Den som kommer nærmest er Sofie Marhaug fra Rødt. Hun tar permisjon fra å være ph.d.stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Hun sier hun håper hun kan ta med seg respekten for akademisk ytringsfrihet til Stortinget.
– Men det er like verdifullt at jeg har lært om midlertidighet i akademia og deltidsstillinger, og det jeg har lært av å være fagorganisert i NTL.
På spørsmål om det er vanskelig å kombindere en akademisk karriere med å være politiker, svarer hun:
– Sikkert. På et tidspunkt må du bestemme deg for hva du skal bruke tid på. Det er stor konkurranse i akademia. Du må bruke mye tid på det. I en periode gjorde jeg også det. Slik kan det ligne på politikk, sier hun til Klassekampen.
Les også:
