Stipendiaten som kan komme på Stortinget for Rødt

Stipendiaten som kan komme på Stortinget for Rødt

Av Julia Loge

Publisert 10. september 2021

Litteraturviter Sofie Marhaug har ulønnet permisjon fra stipendiatstillingen for å drive valgkamp. Mandag kan hun bli valgt inn på Stortinget.

På listene til alle de største partiene står det folk som jobber ved universiteter og høyskoler. Det er studenter, stipendiater, forskere, professorer, dosenter og flere andre.

Forskerforum har spurt en fra hvert parti om hva de mener.

Annonse

Sofie Marhaug

Stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB)

Står på 1. plass for Rødt i Hordaland

Kommer inn på Stortinget, ifølge prognoser

Hvilken interesse kom først, forskning eller politikk?

– Jeg meldte meg inn i Rød Ungdom da jeg var 16 år, så jeg kan trygt si at jeg har vært politisk engasjert lenger enn jeg har vært stipendiat ved UiB. Litteratur, som jeg forsker på, har jeg imidlertid lest og interessert meg for lenge, dét også.

Hva er din hjertesak?

­– Det må være noe så generelt som kampen mot Forskjells-Norge, som Rødt har snakket om så lenge vi har eksistert som parti. Det vil si kampen mot de økende økonomiske forskjellene. Jeg synes det er helt sprøtt at tallet på barn som vokser opp i fattigdom (etter europeisk standard) fortsetter å stige, mens de aller rikeste bare blir rikere. Jeg vil gå så langt som å si at det er et moralsk problem at forskjellene øker så voldsomt i Norge i dag.

Hva kan du ta med deg fra jobben som forsker til politikken?

– Jeg tror og håper litteraturvitenskapen har gjort meg bedre rustet til å lese. Det høres banalt ut, men det er egentlig ikke det. Å trekke ut essensen i byråkratiske saksdokumenter er ingen enkel oppgave, men jeg tror litteraturvitenskapen hjelper meg et stykke på veien.

Hva ville du gjort hvis du ble forsknings- og høyere utdanningsminister?

– Det første jeg ville gjort er å kutte ut hele avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). Den bygger på en grunnleggende mistillit mot utdanningsinstitusjonene våre. Å tro at vi kan effektivisere oss bort fra de menneskelige ressursene som trengs for å forske og undervise, er i beste fall naivt.

– Så mener jeg at det er viktig å sikre bedre grunnfinansiering av forskningen. Dagens søknadsvelde er ment til å kvalitetssikre forskningen, men i virkeligheten tar det bort tid og ressurser fra nettopp forskning og undervisning.

Tre korte

Skal ABE-reformen videreføres?

– På ingen måte.

Bør firerkravet i matte for lærerstudenter beholdes?

– Nei. Jeg synes det er firkantet å kreve fire i standpunktkarakter for alle som skal bli lærere i grunnskolen.

Skal Stortinget eller universitetsstyrene kunne legge ned studiesteder?

– Rødt er imot at universitetsstyrene skal kunne legge ned studiesteder som Stortinget har bestemt at det aktuelle universitetet skal tilby, mens de står friere til å ha råderett over plasser de har opprettet på eget initiativ. Dessuten er det et generelt problem at finansieringen i stor grad følger konjunktursvingninger (søkertall). Det er på en måte «naturlig», men erfaringsmessig er det mye lettere å legge ned studiesteder enn å bygge opp studiesteder. Vi bør derfor ikke gi etter for mindre svingninger, men heller sørge for god nok finansiering – ikke minst av de mindre institusjonene.

Fire lange

Les også:

Mange klager på søknadsregimet i Forskningsrådet, hva ville du gjort?

– Det er ikke opp til meg personlig å svare på det, men Rødt har programfestet følgende politikk: «Rødt vil revurdere Forskningsrådets byråkratiske system for tildeling av forskningsmidler som legger beslag på ressurser som burde brukes på forskning og ikke søknadsprosedyrer.» Det synes jeg er en god og nødvendig start på å innrette forskningsmidlene på en mindre tidkrevende måte.

Publiseringssystemet er dyrt og tidkrevende. Hva bør gjøres?

– Igjen siterer jeg fra Rødts program, siden det er dette jeg går til valg på: «Rødt vil at offentlig finansiert forskning er tilgjengelig for alle og ikke avhengig av abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler. Rødt støtter intensjonene i Plan S, et europeisk initiativ for å sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning, men mener det er viktig å sikre den akademiske friheten og ansattes rettigheter i overgang til åpen publisering.»

Hva vil ditt parti gjøre for å få ned midlertidigheten i akademia?

– Her er formuleringen i Rødts program vel generell, men jeg mener den må ses i sammenheng med politikken vår for høyere utdanning for øvrig – ikke minst vårt alternative budsjettforslag. «Rødt vil at stillinger innen både undervisning, forskning og administrative områder i universitet og høyskolene skal være faste, hele stillinger. Andelen midlertidige ansettelser i sektoren må reduseres.» Dette er lettere sagt enn gjort, men i vårt alternative budsjett foreslår vi altså å flytte 189 millioner fra den resultatbaserte forskningen og øke basisfinansieringen tilsvarende. Hvis vi skal bort fra søknadsregimet, er dette veien å gå. Dette kommer i tillegg til at vi vil øke finansieringen ved å fjerne de flate ABE-kuttene. Midlertidige prosjektstillinger opprettes i stort monn fordi finansieringen også er midlertidig. Dette er en trend politikerne kan være med å snu gjennom hvordan vi innretter finansieringen.

Hva mener du om akademisk samarbeid med Kina? Hva med Israel?

– Rødt har ikke programfestet noe om akademisk samarbeid med Kina. Vi er derimot kritisk til samarbeid med Israel, der vi mener målrettede sanksjoner mot Israels systematiske undertrykking av palestinerne er nødvendig. Det er selvsagt begrenset hvor detaljert politikerne kan og bør styre forskningen. Å jobbe mot bindende institusjonelle avtaler mellom Norge og Israel mener vi likevel kan være et effektivt virkemiddel for å vise motstand mot den israelske okkupasjonen.

  • Les også: