På æresplass for Arbeiderpartiet: Jan Fridthjof Bernt
Annonse
Annonse

På æresplass for Arbeiderpartiet: Jan Fridthjof Bernt

Av Julia Loge og Lina Christensen

Publisert 8. september 2021

Jan Fridthjof Bernt er Ap-politiker med lang fartstid i akademia. Interessen for politikk kom før interessen for forskning, sier han.

På listene til alle de største partiene står det folk som jobber ved universiteter og høyskoler. Det er studenter, stipendiater, forskere, professorer, dosenter og flere andre.

Vi har spurt en fra hvert parti om hva de mener.

Annonse

Jan Fridthjof Bernt

Professor emeritus i juss, Universitetet i Bergen

22. plass på listen til Hordaland Arbeiderparti

Kommer ikke inn på Stortinget.

Hvilken interesse kom først, forskning eller politikk?

– Politikk. Jeg var først verdikonservativ, senere ble jeg sosialdemokrat.

Hva er din hjertesak?

– Sosial trygghet, både på arbeidsplassen og for dem som trenger hjelp fra samfunnet.

Hva kan du ta med deg fra jobben som forsker til politikken? 

– Jeg har mangeårig erfaring fra forskning, undervisning og utredningsarbeid om offentlig forvaltning, sosial sikkerhet og demokratiske prosesser i stat og kommune.

Hva ville du gjort hvis du ble forsknings- og høyere utdanningsminister?

– Jeg ville etablert en helhetlig og politisk ansvarlig organisering av forskning og høyere utdanning, med hovedvekt på langsiktig forutsigbarhet og planlegging, forstandig arbeidsdeling og robust finansiering av forskning og undervisning ved de enkelte institusjonene.

I år står du som emeritus på æresplass, og du har lang fartstid i akademia, med muligheter til å påvirke politikken: Hva er det viktigste du har gjort?

– Politisk: Jeg har vært åtte år i Bergen kommune på hovedutvalgsnivå, og medvirket ved oppstarten av Tankesmien Agenda, der jeg har vært styremedlem siden starten. Faglig: Jeg har vært leder for lovutvalg for psykisk helsevern som avga innstilling i 1988, for utvalg som utformet utkast til kommuneloven av 1992, til universitets- og høyskoleloven av 1995, og for utvalg som avga innstilling i 2004 om helhet og plan i sosial- og helsetjenestene.

Fem korte

Valgt eller ansatt rektor? 

– Institusjonen må bestemme selv. Men vi må få lovbestemmelser som klargjør og rydder opp i misforståelser om innholdet i de to typene rektorverv.

Tellekanter eller tillitsreform? 

– Tillitsreform

Skal ABE-reformen videreføres? 

– Nei

Bør firerkravet i matte for lærerstudenter beholdes?

– Nei

Skal Stortinget eller universitetsstyrene kunne legge ned studiesteder?

– Stortinget. Dette er et nasjonalt faglig og politisk ansvar.

Fire lange

Mange klager på søknadsregimet i Forskningsrådet, hva ville du gjort?

– Jeg ville tatt i bruk et langt mer systematisk system med en innledende sortering av potensielle søkere i form av helt korte problembeskrivende søknader, med hovedvekt på dokumentasjon av faglig kompetanse på individ- og institusjonsnivå. Man må unngå at dette blir en konkurranse i søknadsskriving.

Publiseringssystemet er dyrt og tidkrevende. Hva bør gjøres?

– Vi må etablere et nettbasert nasjonalt system for open acess-publisering for all offentlig finansiert forskning, om nødvendig med ordninger for forsinket publisering der andre kanaler brukes først.

Hva vil ditt parti gjøre for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Arbeiderpartiet har programfestet at de vil arbeide for å få ned midlertidig tilsetting også i akademia.

Hva mener du om akademisk samarbeid med Kina? Hva med Israel?

– Terskelen for å bryte akademisk samarbeid må være høy. Generell kritikk av regimet i landet vil bare i ekstreme tilfeller være god nok grunn til å bryte forbindelsene, så lenge det ikke legges inn føringer eller kontrollmekanismer som begrenser den akademiske friheten i samarbeidet, eller for deltakerne i dette. Men vi må bare samarbeide med institusjoner som er forpliktet av og etterlever grunnleggende vitenskapelige prinsipper om forskningens frihet, faglig integritet og etterprøvbarhet av forskningsresultater.

Les også: