De rødgrønne varsler omkamp. Vil bare tillate én periode som postdoktor.
Annonse
Annonse

De rødgrønne varsler omkamp. Vil bare tillate én periode som postdoktor.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 6. september 2021

For å redusere midlertidigheten i akademia, vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at det bare skal være mulig å ta én periode som postdoktor.

Postdoktor-ordningen er omstridt. Stillingen, som varer i to til fire år, har egentlig som hovedformål å kvalifisere til en vitenskapelig toppstilling, altså professor eller tilsvarende.

Men mange ledere bruker postdoktorer fordi de trenger midlertidig arbeidskraft på forskningsprosjekter, viste en Nifu-undersøkelse tidligere i år.

Annonse

Med en postdoktor på laget, får prosjektledere arbeidskraft i tre-fire år, men de slipper å ansette fast. De kan også brukes til å dekke undervisningsbehov.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind har uttalt at postdoktorer utsettes for «grov utnyttelse» når de brukes som uforpliktende arbeidskraft.

Ap: – Gjør at en blir gående i midlertidighet

Som et tiltak for å redusere midlertidigheten i akademia, vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV begrense bruken av postdoktorer.

De mener at det bare bør være tillatt å ta én periode som postdoktor. I dag kan du ta så mange du vil, så lenge du ikke tar dem ved samme institusjon.

Torstein Tvedt Solberg, som er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, sier at de har fått tilbakemeldinger fra sektoren om at det har gått inflasjon i bruken av postdoktorstillinger.

– Intensjonen er at de skal være en vei inn i akademia, på vei til en fastere stilling. Nå har det istedet blitt noe en får tilbud om igjen og igjen, og en blir derfor gående i midlertidighet, sier Solberg,

Ifølge en kartlegging fra Nifu var det bare 20 prosent som var ansatt som førsteamanuensis eller professor fire år etter endt postdoktorperiode.

Fakta
Postdoktor

En midlertidig stilling over 2-4 år.

Ble i utgangspunktet innført som et virkemiddel til kvalifisering for fast vitenskapelig stilling, men brukes i praksis mye bredere.

Ifølge en Nifu-kartlegging fra 2015 hadde om lag en tredel fått fast vitenskapelig stilling etter åtte år.

I 2019 var det i overkant av 2100 postdoktorer i Norge. I 1999 var det litt under 300.

Kilde: Nifu og Underdal-utvalget

Aune-utvalget, som i fjor foreslo endringer i universitets- og høyskoleloven, ville også begrense antall postdoktorperioder til én.

Deres begrunnelse var også at postdoktorstillingen skal kvalifisere til en fast stilling. Da bør det ikke være mulig å ta flere etter hverandre, mente de.

Dette mener også Forskerforbundet.

Ble nedstemt i Stortinget

Men da regjeringen i vår la frem forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, droppet de forslaget fra Aune-utvalget.

I Stortinget fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV likevel forslag om én doktorgradsperiode. Rødt og MDG støttet også forslaget, men det falt.

Men det kan gå mot omkamp om postdoktorene i neste stortingsperiode. Og nå ligger det an til at partiene som støttet forslaget får flertall.

–  Det er velgerne og valget som avgjør hvem som får flertall. Men hvis de partiene som sto bak forslaget får flertall, er planen å fremme det igjen, sier Solberg.

–  Det er naturlig å følge opp dette. Særlig siden de tre rødgrønne partiene har vært enige om dette tidligere, istemmer stortingsrepresentant for SV Mona Fagerås.

–  Det vil kunne bidra til at man forhåpentligvis får fast ansettelse etter å ha gjennomført en postdoktorperiode, sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

Mye motstand i sektoren. Frykter norske forskere får en ulempe.

I høringsrunden møtte forslaget mye motstand blant universiteter og høyskoler.

Spesielt var mange bekymret for at norske forskere vil stille svakere i den internasjonale konkurransen.

Universitetet i Bergen skrev for eksempel at forslaget «vil hindre unge forskere i å bygge opp en sterk nok CV til å være konkurransedyktige for faste stillinger innen akademia både nasjonalt, og særlig internasjonalt».

De skrev at i forskningsmiljøer med sterk internasjonal konkurranse om stillingene, har de fleste søkerne flere perioder i postdoktorstillinger.

–  Vi er en del av et internasjonalt arbeidsmarked. Det vil gjøre det veldig krevende hvis vi har tiltak som avviker veldig sterkt, sier statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i Kunnskapsdepartementet.

–  Vi skal ikke gjøre det vanskeligere for norske forskere. Men vi må følge med på om hvordan stillingene brukes, og om de brukes etter intensjonen, fortsetter hun.

Regjeringen varsler andre postdoktor-tiltak

Aps Torstein Tvedt Solberg svarer:

–  Skal en for alvor få gjort noe med midlertidigheten, så må en trekke opp noen grenser. Og her mener vi det er riktig. Akademia må selv også kjenne sin besøkelsestid. Skal en knytte til seg de flinke, «up and coming» forskerne og fagfolkene, må de også kunne forvente faste stillinger.  

Statssekretær Horrigmo viser til at regjeringen kommer om kort tid med en strategi strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.

I forlaget som ble sendt på høring foreslo de flere endringer og presiseringer for postdoktorstillingene. Blant annet at postdoktoren skal bygge opp en selvstendig forskerprofil, og at de skal ha en utviklings- og karriereplan med individuell oppfølging.

Les også: