Av Julia Loge
Publisert 25. mai 2018 kl. 11:59
Nesten 17 timer på overtid og etter betydelig forvirring etter at VG torsdag formiddag meldte om enighet, kom partene i lønnsoppgjøret til enighet torsdag ettermiddag.
– Det har vært en krevende mekling, og vi er forundret over den svake fremdriften under marsjen. Men i det store og hele er vi fornøyd med det endelige resultatet når det først kom på bordet, mye takket være løsningsorienterte meklere, skriver forhandlingsleder i Unio stat, Petter Aaslestad i en pressemelding.
I avtalen LO, YS og Unio har inngått med staten fordeles lønnstillegget likt mellom det sentrale oppgjøret og kommende lokale forhandlinger. Det vil si at de som har over lønnstrinn 47 får et tillegg på 1,25 prosent, med virkning fra 1. mai. De lokale forhandlingene får virkning fra 1. juli, og siden det betyr færre måneder til å fordele veksten, er det satt av 1,9 prosent, slik at sluttsummen blir lik.
LO ville i utgangspunktet fordele alt sentralt, staten ville ha alt lokalt, mens Unio ville ha en mellomløsning. Selv om ikke LO kom helt i mål skryter de likevel av samarbeidet med Unio og YS, i det de kaller en troika.
– Det at vi har klart å holde sammen i løpet av forhandlinger og mekling har vært viktig. Samhold gir styrke. Det tror jeg vi kan skrive under på, alle tre, skriver Egil André Aas, leder i LO Stat i en pressemelding.
Partene ble enige om å endre lønnsrammene. De to laveste alternativene fjernes og to nye kommer på toppen, slik at alle som i dag er i alternativ 1 og 2 flyttes opp til alternativ 3 og de som er på toppen kan stige mer før de når taket.
I tillegg kommer økt pensjon av variable tillegg, økte ubekvemstillegg og endringer i lønnsrammene. Alt i alt lander de dermed på 2,8 prosent lønnsøkning, som er rammen fra frontfaget.
– I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat har vi kommet til enighet om at halvparten av de disponible midlene skal gå til lokal fordeling. I tillegg har partene forpliktet seg til å jobbe videre med å modernisere lønnssystemet i staten i neste periode. Dette resultatet er vi samlet sett veldig godt fornøyd med, skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Da partene gikk inn i forhandlingene var målet å forenkle hele systemet med lønnsrammer og lønnstabeller. Staten ønsket å avskaffe lønnstabellen, og det var en viktig grunn til at Unio og resten av troikaen brøt i april, slik at saken havnet hos Riksmekleren.
Der ble de bare enige om å fortsette arbeidet fram mot mellomoppgjøret neste år.
– Unio fikk gjennomslag for at det i denne sammenheng kan utvikles et bedre tilpasset statistikkverktøy. Dette er et viktig virkemiddel for å sikre en rettferdig lønnsutvikling over tid, understreker Aaslestad.
Akademikerne skal fordele hele potten lokalt, så innen 31. oktober skal 2,8 prosent fordeles i lokale forhandlinger. Den største forandringen er at 39 ulike lønnsrammer erstattes av én lønnsstige. Lønnsstigen gir 1,1 prosent årlig lønnsvekst i ti år. For mange av Akademikernes medlemmer, som hadde nådd toppen i sine rammer, betyr det nå automatiske opprykk, skriver fagforbundet i en pressemelding.
– I avtalen med Akademikerne har vi fått en historisk modernisering av lønnssystemet og vi er i enige om at hele lønnspotten skal forhandles om lokalt. Vi har tillit til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt kan finne gode løsninger for å fordele lønnspotten slik at de kan rekruttere og beholde gode medarbeidere, skriver Mæland.
