Ja til ny pensjonsavtale
LUKK
Annonse
Annonse

Ja til ny pensjonsavtale

Av Julia Loge

Publisert 23. mai 2018

93 prosent av Forskerforbundets medlemmer stemte ja til forslaget til ny offentlig tjenestepensjon.

I et ekstraordinært styremøte tirsdag godkjente Unio enstemmig det nye forslaget. Også LO har godkjent. I dag overleverte de svarene til staten. Dermed går forslaget til avstemning i Stortinget.

– Jeg er glad for at så mange har innsett at vi må endre pensjonssystemet, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp til Forskerforum.

Medlemmene stemte

Forslaget ble lagt fram til uravstemning, slik at fagforeningenes medlemmer i offentlig sektor kunne si sin mening. I Unio har Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Akademikerforbundet hatt uravstemning, og alle har fått forslaget godkjent fra medlemmene. Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund styrebehandlet avtalen.

– Det betyr mye for oss at 38,5 prosent av de stemmeberettigede har stemt. Det er vi veldig fornøyd med, sier Avløyp.

16.000 medlemmer i Forskerforbundet fikk tilbud om å stemme, og av dem som stemte, sa 93 prosent ja.

Splittelse blant fagforeningene

Spenningen var størst i LO, fordi NTL-lagene ved UiO, UiT og NTNU anbefalte sine medlemmer å stemme nei i uravstemningen. De var kritiske til at forslaget innebærer at den enkelte arbeidstaker må jobbe lenger for å få en pensjon som tilsvarer dagens ordning med 66 prosent.

– Ingen er garantert mange opptjeningsår eller at en ikke blir ufør, da må man ha en ordning som tar vare på de mest utsatte, sa arbeidsmedisiner Ebba Wergeland til Forskerforum.

Men det ble et rungende ja også fra LOs medlemmer. 89 prosent av LO-medlemmene som deltok i uravstemningen om offentlig tjenestepensjon stemte ja.

Også i Utdanningsforbundet var det seks lokalforeninger som anbeflate sine medlemmer å stemme nei, men flertallet i uravstemningen stemte likevel ja.

Tar hensyn til levealder

Fakta

Ny pensjonsordning

  • Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.
  • Alderspensjonen tjenes opp med grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i intervallet 7,1–12 G.
  • Pensjonsopptjening reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
  • Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.
  • Minst ett års samlet tjenestetid gir oppsatt rett til alderspensjon fra påslagsordningen.
 Den nye ordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 og senere, og er tilpasset endringene som er innført i Folketrygden. Ansatte født før 1963 beholder dagens pensjonsordning.

Det har vært arbeidet i flere år med forslag til ny offentlig pensjonsordning. Det viktigste punktet har vært at en ny ordning må ta hensyn til Stortingets vedtak om levealdersjustering av både alderspensjonen fra folketrygden og av den offentlige tjenestepensjonen.

Levealdersjusteringen ble innført i 2011 og innebærer at pengene vi får etter pensjonsavgang, må vare lenger fordi vi lever lenger enn før, og at utbetalingene dermed blir lavere. For å få samme pensjon som tidligere, må man stå i jobb lenger enn før. I dag jobber en gjennomsnittlig vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Oslo til han eller hun er 69 år. Pensjonsalderen er 70.

Dagens bruttoordning garanterte en utbetaling på 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjusteringen ble innført, forutsatt 30 års opptjeningstid. De som er født før 1963, får et individuelt garantitillegg som trappes ned for hvert årskull. Den nye ordningen vil isteden være en påslagsordning, altså et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, hvor hvert år i arbeid teller, og hvor det ikke er noe tak på pensjonen.

Natt til torsdag kommer svaret i et annet stort spørsmål, for da går fristen ut for meklingen i lønnsoppgjøret i staten.

  • Les mer: