Av Julia Loge
Publisert 2. september 2020 kl. 23:37
På tolv år skjer det mye, og Terje Mørland har sittet øverst ved bordet da noen av de viktigste avgjørelsene ble tatt. Fire høyskoler har søkt om å bli universitet, tre har blitt det.
Forskerforum møter Mørland første dag etter ferien på hans nye jobb i Unit på Majorstua. Unit ble opprettet i 2018 og jobber med IKT i høyere utdanning, Mørland skal jobbe med utdanningstjenester, som for eksempel er datasystemer til studieadministrasjon.
– I dag er egentlig min første rolige dag. Min siste dag i Nokut var da styret fattet vedtak om å ikke gi universitetsakkreditering til Høgskolen i Innlandet. Jeg begynte her 15. juni og har jobbet en del i sommer. Det er hektisk og mye som skjer her om sommeren med Samordna opptak.
– Jeg så for meg at Nokut skulle bli mindre byråkratisk og bidra til utvikling i sektoren, ikke bare kontrollere. Det er et spesielt mål i et organ som har kontroll og regelverkforvaltning som formål. Men selv byråkrater bør være så lite byråkratiske som mulig. Der føler jeg at jeg har bidratt. Jeg er en byråkrat som hater byråkrati.
– Alle ansatte i Nokut må være veldig bevisste på hvordan de ordlegger seg. Gjennom å forvalte regelverk og kontrollere er Nokut en maktfaktor. Da må du passe på hva du sier så du ikke sender feil signaler. Det er mye jeg gjerne skulle ment noe om som Nokut-direktør, men som ikke var forenelig med rollen.
– I alle fall litt mer, og jeg mener for eksempel at regelverket bør slankes. Grunnprinsippet er at du skal utrede veldig godt når du lager regelverk, snu alle stener for å se om regelen i det hele tatt er nødvendig. Styringstrykket i sektoren er for høyt, og man bør slippe litt opp.
– Ja, når det gjelder universitetsakkreditering, så mener jeg at Nokut har for mye makt. Nokut kan gjøre faglige vurderinger av utdanning og forskning. Men det er rart at Nokut er overdommer i en sak som også har andre viktige aspekter. Universitetene og høyskolene spiller en viktig rolle for arbeidslivet og samfunnsutviklingen i regionen sin. Slike hensyn mener jeg tillegges for lite vekt, og det er rart at det ikke finnes et overordnet organ. Her burde politikerne ha mer å si.
– Sett fra Nokut, som jobber med utdanningskvalitet, retter politikere og institusjonenes ledelse i mye større grad oppmerksomheten mot utdanningsgjerningen. Det er helt annerledes nå enn for ti år siden. Da var det ikke så mange år siden kvalitetsreformen i 2003, men faglig sett kom utdanning likevel i skyggen av søkelyset mot å styrke forskningen. Leser man politiske dokumenter og strategier i dag, vil man se mye høyere ambisjoner for å utvikle utdanningen enn for bare få år siden.
– Jeg vil ikke trekke fram enkeltsaker. Over tid, siden 90-årene da masseutdanningen kom, har det vært mange krevende reformer og prosesser for sektoren. Jeg er imponert over hvordan ting går seg til over tid. Det har blitt satset mer over en lang periode. Det ligger en forbedringskultur i bunn, så selv det mange kanskje tror vil slå negativt ut, blir bra over tid.
– Universitetsakkreditering. Det er særnorsk og et vanskelig system å håndtere. I utgangspunktet gir systemet institusjonene mulighet til å løfte seg akademisk og styrke kvaliteten i utdanning og forskning. Ikke alle er like gode, det er helt klart forskjeller, men mange har fått gode forskningsmiljøer og bruker det til å gi studentene gode utdanninger. Men det er også flere potensielle bivirkninger og negative sider.
– Når man skal kvalifisere seg til å bli universitet, så må man bruke store ressurser på å styrke forskning og forskerutdanning. I den perioden kan det være at noen utdanninger på bachelornivå ikke får den oppmerksomheten og de ressursene de ellers ville fått, men over tid så løftes de også. Sånn er det nok også med strukturreformen, det er ikke sikkert det gir bedre kvalitet i alle miljøer, men jeg tror at konklusjonen om noen år vil være at effekten som helhet er bra.
– Nei, jeg tror ikke det. Samlet sett har den akademiske oppbyggingen bidratt til bedre utdanning. Det har kostet penger, men de pengene har først og fremst kommet i form av økte budsjetter. Og det er bra. Grovt sett er det forskning og forskerutdanning som skiller universiteter fra høyskoler, så det må de bygge opp. Det er det positive med et akkrediteringsregime, det løfter sektoren. Men det koster penger, og jeg var bekymret for at dette kunne gå ut over de store profesjonsutdanningene og mangfoldet i sektoren.
– De siste høyskolene som har blitt universiteter har en tydelig profesjonsprofil. De har bygget opp forskerutdanninger rundt profesjonene på en helt annen måte enn de første høyskolene som ble universiteter gjorde da de kvalifiserte seg. De har virkelig gjort den bekymringen til skamme.
– Det er så mye, men som byråkrat med statsråden som øverste overordnede vil jeg ikke svare på det spørsmålet.
– Det mest ubehagelige var da vi godkjente en fagskole i astrologi. Det fikk vi mye pepper for, men de var kvalifisert etter regelverket, så da måtte vi godkjenne. Man blir harselert med, og har lyst til å si helt andre ting, men det korrekte her var at de var kvalifisert, og da blir det hovedbudskapet. Det er heller ikke morsomt å fronte negative vedtak når jeg vet hvor hardt folk har jobbet, og resultatet likevel er negativt, som med Høgskolen i Innlandet. Nokut kan ikke fatte vedtak på grunnlag av følelser, selv om vi vet hvor viktig det er for regionen, og hvor hardt og godt de jobber. Men det er i alle fall hyggelig å konstatere at Innlandet er på god vei mot universitetsstatus, selv om de ikke er helt der ennå.
– Jeg pleier ikke å se meg så mye tilbake, men siden vi har snakket så mye om universitetsakkreditering, så burde nok Nokut vært mer høylytt om konsekvenser av sammenslåing av institusjoner når det gjelder universitetsstatus. For eksempel da Universitetet i Nordland slo seg sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det skapte en utfordrende situasjon, og det visste vi på forhånd. De var omtrent like store, og Nordland var nylig blitt universitet. Men de jobber godt, og jeg håper og tror at denne saken med det ene ph.d.-programmet vil løse seg.
Les også:
