- En stor personalpolitisk utfordring

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. desember 2013

I en intern utredning går Kulturhistorisk museum langt i å innrømme dårlige arbeidsvilkår for arkeologene. Nå skal flere ansettes fast.

--en-stor-personalpolitisk-utfordring


– Dette er en god begynnelse, sier Ingar M. Gundersen, som selv er ansatt ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Fakta
  • Kulturhistorisk musem har en stor personalpolitisk utfordring, ved at et økende antall midlertidige ansatte feltledere kan påberope seg sterkt stillingsvern. Dette gjelder både på kort og lang sikt. Dette medfører en «ukontrollert» oppbemanning til feltvirksomheten.
  • Praksisen med tilsetting av feltledere på 10-måneders engasjement er tvilsom sett i forhold til bestemmelser i tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven.
  • Midlertidig tilsetting er ressurskrevende for museet; administrativt, organisatorisk og faglig.
  • Det synes ikke å være mer kostnadsdrivende å tilsette feltledere på fast basis i forhold til 10 måneders engasjement, ved krav om 90 % inntjening, så lenge den tilsatte ikke har redusert arbeidsevne pga. slitasjeskader/alder. 

 

– Dette er et klart fremskritt og en offisiell annerkjennelse av politikken vi har stått for i alle år, sier Ingar M. Gundersen, leder av Forskerforbundets forening for midlertidig ansatte arkeologer (Maark).

Maark har i en årrekke jobbet for at kulturminnesektoren skal bedre arbeidsvilkårene for arkeologer. Arbeidet har kommet et lite skritt videre etter at styret ved Kulturhistorisk museum i Oslo har vedtatt å opprette fem nye faste stillinger for feltledere ved arkeologiske utgravninger. Beslutningen gjøres på bakgrunn av en intern utredning som konkluderer med at museet har «en stor personalpolitisk utfordring når det gjelder antall midlertidig tilsatte». Arbeidsforholdene for arkeologer landet over er preget av svært korte kontrakter og mangel på faste ansettelser. Utredningen som er gjort ved museet, som er landet største aktør innen arkeologi, viser imidlertid at det er arbeid og finansering til flere faste arkeologer året igjennom enn hva det er lagt opp til i dag.

Har ikke kontroll på ansettelsene

De nye stillingene er likevel bare en dråpe i havet for feltarkeologien. Ifølge utredningen var det i 2012 syv feltledere tilsatt i engasjement av ti måneders varighet, og tre til fire feltledere på kortere engasjementer. Men totalt hadde museet rundt 140 arkeologer i arbeid som feltassistenter eller assisterende feltledere, som gikk på til sammen 410 arbeidskontrakter i løpet av 2012. Feltlederne er de som leder utgravingene og gjør etterarbeidet etter at selve utgravingssesongen er over. Det er kun innen disse stillingene det nå er vedtatt at flere skal gjøres faste.

Utredningen konkluderer med at dagens tilsettingspraksis er uheldig både for museet og de ansatte. Fordi feltlederne gjerne får jobb år etter år, får flere etter hvert krav på fast stilling, gjennom såkalt sterkt stillingsvern. At museet tvinges til å ansette folk fast på grunn av opparbeidete rettigheter, i stedet for åpne utlysninger hvor man velger ut de best kvalifiserte, pekes på som et problem.

«Det er ikke nødvendigvis slik at (museet) på den måten skaffer seg de beste arkeologene. Gjennom en grundig og gjennomtenkt tilsettingsprosess, vil vi ha full kontroll på hvilke arkeologer som blir fast ansatt ved museet. Det har vi ikke i dag,» konkluderer utredningen.

Det er ingen tvil om at det er rom for flere faste ansettelser.

Midlertidig i årevis

Samtidig oppleves dagens ansettelsespraksis som utrygg for de ansatte, erkjenner utredningen:

«Det er en stor gruppe arkeologer som i dag ikke har fast arbeid. Alderen på disse er i gjennomsnitt høyere enn tidligere, da de har midlertidige engasjementer i årevis. Dette igjen betyr at det gjerne er folk i etableringsfasen, med samboer/ektefelle og små barn. Disse ønsker seg selvsagt forutsigbarhet hva gjelder arbeidssted og inntekt.»

Konstituert direktør ved Kulturhistorisk museum, Karl Kallhovd, sier til Forskerforum at museet innser at det er grunnlag for å ansette flere i faste stillinger enn det som til nå har vært praksis.

– Vi har hatt en praksis med å tildele feltledere ti måneders engasjementer. Men vi har erfart i flere år at det ikke strekker til, og at det for noen blir arbeidsoppgaver i flere måneder enn de ti. Siden vi har noen tilsettinger gjennom hele året, syns vi ikke det lenger er forsvarlig å drive denne feltvirksomheten med bare midlertidige ansatte. Det er nå dokumentert et helårsbehov, for minimum tre, men vi har valgt å sette det til fem, sier Kallhovd.

– Lite, men godt

I utredningen konkluderes det samtidig med at det i perioder vil være behov for flere enn fem feltledere. «En oversikt vi har utarbeidet for perioden 2010-2013 viser at vi gjennom året alltid har feltledere tilsatt (minimum 3), selv i februar-mars-april. Det viser at behovet er der året rundt,» står det i ett avsnitt. Videre i rapporten konkluderes det med at det er arbeid for flere: «De senere års prosjektportefølje viser at det vil være behov for 6-8 feltledere for å kunne ta unna det aller meste av små og mellomstore prosjekter. I tillegg kommer behovet til de store, flerårige prosjektene.»

Ingar M. Gundersen syns museet gjør rett i å opprette fem nye faste stillinger, og kaller det en god start.

– Egentlig er det lite, men det er en god begynnelse. Det er ingen tvil om at det er rom for flere faste ansettelser enn det de legger opp til nå. Men jeg har også forståelse for at arbeidsgiver trenger å prøve seg litt forsiktig frem, sier han.

Vinn-vinn

Kallhovd forklarer tidligere praksis med ti-måneders-engasjementer med at det var ment som en bedring av arbeidsvilkårene for feltlederne. Som Forskerforum har rapportert om tidligere er det ikke uvanlig at en arkeolog har flere kontrakter hos samme arbeidsgiver innenfor samme utgravingssesong. Oppstykking av arbeidskontrakter og manglende jobb året igjennom har fått Forskerforbundet til å karakterisere arbeidssituasjonen og vilkårene til feltarkeologene som blant de dårligste for høyt utdannet norsk arbeidskraft.

– Vi prøvde å skape økt forutsigbarhet for de ansatte ved å etablere disse ti-måneders-engasjementene. I stedet for at lederne skulle gå fra prosjekt til prosjekt på løpende kontrakter. Nå erkjenner vi at det er grunnlag for helårsengasjementer, og da går vi til faste ansettelser. Samtidig mener vi at det er en vinn-vinn-situasjon. Det er en bedre personalpolitisk løsning, men også slik at museet ivaretar kompetansen disse personene har og som tidligere har vært bygd opp gjennom midlertidige engasjementer.

– Det er neppe hensiktsmessig å gå videre med ti-måneders-engasjement, viser utredningen. Vil dere gå vekk fra denne ansettelsesformen?

– I prinsippet, ja. Men vi vil likevel vurdere grunnlaget for mer sammenhengende midlertidig tilsetting av det øvrige personalet. Jeg kan ikke nå si hvor lange de engasjementene vil bli. Majoriteten av de ansatte er ikke feltledere, men feltassistenter og assisterende feltledere, som jobber sesongbasert, mens lederne har etterarbeid og rapportarbeid og grunnlag for jobb i vinterhalvåret.

Ser faremomenter

Protokollen for styremøte foreligger foreløpig ikke, men Forskerforum er kjent med at to av de ansattes representanter i styret hadde innvendinger til vedtaket, med begrunnelse i at stillingene kan være noe mer usikre enn vanlige faste stillinger. Årsaken til det er at de er eksternt finansierte fra utgravningsprosjekter, som gir stillingene et høyere inntjeningskrav.

– Det er litt bekymring rundt hvordan det skal løses i praksis, men også frykt for at skillet mellom de fast ansatte og de midlertidig ansatte skal bli sterkere enn før. Dagens ordning med ti-måneders-stillinger foreslås avviklet, til fordel for stillinger av langt kortere varighet enn i dag, noe som vil skape en vanskeligere situasjon for mange av dagens feltledere på Kulturhistorisk museum. Det gjenstår å se hvordan dette blir gjennomført i praksis. Jeg tror likevel det er viktig å trekke frem disse faremomentene på et tidlig stadium så man er klar over det i den videre prosessen, sier Gundersen.

Kallhovd mener det ikke er særlig grunn til innvending mot løsningen styret har vedtatt, men legger til at ledelsen er lydhør for tilbakemeldinger fra de ansatte.

– Jeg vil si at denne utredningen er iverksatt som følge av at man har lyttet. Jeg syns det er veldig godt at denne saken er landet, og vi opplever samtidig at vi har hatt en god og åpen dialog med organisasjonene gjennom mange år, sier Kallhovd.