Av Jørgen Svarstad
Publisert 19. mars 2019 kl. 11:58
Økt kjøpekraft for alle arbeidstakere var kravet da fra LO og YS møtte NHO til lønnsforhandlinger nylig. Partene ble ikke enige, og lønnsoppgjøret går til mekling.
Også hovedsammenslutningen Unio, som Forskerforbundet er en del av, krever reallønnsvekst.
Men med klimakrisen i bakholdet, hvor bærekraftig er egentlig dette? Forbundsleder Alfred Sørbø i Akademikerforbundet er usikker. I Klassekampen forsøker han å dra i gang en debatt om et grønnere lønnsoppgjør, som i mindre grad bidrar til å øke folks forbruk.
– Hvis hele befolkningen i hele verden skal legge seg på norsk forbruk, er det ikke bærekraftig, sier Sørbø til Klassekampen.
Akademikerforbundet ligger under Unio og har 5000 medlemmer i privat og offentlig sektor. De organiserer særlig folk innenfor økonomi, administrasjon og ledelse.
Unio vil ikke droppe krav om økt kjøpekraft
Særbø har ikke noe konkret svar på hvordan et grønnere lønnsoppgjør bør se ut, men mener det er viktig å peke på sammenhengene mellom økt forbruk og klimakrisen. Han sier det er fullt mulig å finne løsninger som drar i retning av et forbruk som ikke setter et så sterkt fotavtrykk på kloden.
På sine nettsider skriver Akademikerforbundet at
«fagforeningene må dra i nødbremsene»
«Som fagorganisasjon er vi opptatt av å sikre at medlemmene har en god og trygg jobb å gå til. Men samtidig kan det være grunn til å spørre hvor fagorganisasjonene står i de klimautfordringene vi er midt oppe i», skriver forbundet.
De mener hovedsammenslutningene må bli enige om en offensiv plattform som den norske fagbevegelsen kan jobbe ut fra. «Tiden for dette er overmoden og det er på tide at den norske fagbevegelsen er sitt ansvar bevisst og tar et krafttak for miljø.»
Unio-leder Ragnhild Lied er enig i at fagbevegelsen må diskutere klimaspørsmål, men vil ikke droppe kravet om økt kjøpekraft. Hun sier at saken om et grønnere lønnsoppgjør er stort og krevende, og det må diskuteres med alle partene i arbeidslivet.
– Vi diskuterer med KS (kommunene journ. anm) om hovedavtalen legger til rette for at tillitsvalgte kan ta opp dette med arbeidsgiver, for eksempel ved innkjøp, sier hun til Klassekampen.
Et annet grep er å jobbe for færre flyreiser, sier Lied.
Mens elevene streiker, sitter akademikerne på lur og spør: Burde vi ikke bli med på dette?
