Publisert 30. juni 2023 kl. 10:45
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 2/23.
Ernæringsforsker Jacob Juel Christensen og Forskerforums utsendte tester ut kaffeutvalget på Domus Medicas kaffebar, Eric. Vi går for klassisk svart kaffe, liten kopp, som vi får servert i røde pappkrus. Ernæringsforskeren foretrekker å spe på med en liten skvett melk.
– Den er god. Det blir som regel filterkaffe på meg, enten svart eller med litt melk. Jeg la merke til at de hadde helfet melk. Vanligvis bruker jeg skummet. Det er bedre for kolesterolet, sier Christensen, som til vanlig forsker på hvordan kosthold, livsstil og genetikk påvirker hjerte- og karsykdommer.
– Så kolesterolet må man passe på?
– Over tid fører kolestrolnivået til aterosklerose, selve sykdomsprosessen som fører til hjerte- og karsykdommer.
– Hvor kommer kaffe inn i bildet?
– Veldig mange i Norge drikker kaffe, og det er en viktig del av kostholdet og vanene. Før vi visste så mye om kaffe, trodde vi at det verken var veldig skadelig eller positivt. Men så oppdaget noen forskere at de som drakk kaffe i Nord-Norge på 70- og 80-tallet, hadde mer kolesterol i blodet og høyere sannsynlighet for å dø av hjerte- og karsykdommer. Det handlet om bearbeidingen. I Nord-Norge brukte de i liten grad filter. De lot kjelen med kokekaffe stå, og fettstoffet i kaffen blandet seg i væsken. Det er veldig kolesteroløkende.
– Så ernæringsforskeren anbefaler filter?
– Ja, hvis man tenker på helseeffekten. Man kan til en viss grad se det på espressodrikker også, at det er et lite lag med skum, et fettlag, som kalles crema, som danner seg på toppen. Hvis man drikker det flere ganger om dagen, kan det være ugunstig. Alt handler om mengde, naturligvis, så en gang iblant går nok fint.
– Finnes det en ideell mengde med kaffe?
– Kanskje et sted mellom to og tre, maks fem kopper. Vanlige kopper, ikke kjempestore. Vi har noen samleanalyser som viser at risikoen for hjerte- og karsykdommer er lavere ved to til tre kopper, men stiger med over fem kopper om dagen.
– Hva skjer med kroppen hvis man overstiger fem kopper?
– Da kicker det inn noen ugunstige effekter særlig knyttet til koffein. Fettstoffene er én ting, det kan man filtrere vekk, koffeinet er det litt verre med. Den viktigste effekten av koffein er at den over et visst nivå er så innmari merkbar på sentralnervesystemet.
– Hvordan ser dine egne kafferutiner ut?
– Det går ikke lang tid før jeg har kaffe innabords om morgenen. Noen ganger tar jeg også med termos på toget, eller så går jeg hit og kjøper. Men lunsj er siste tidspunkt for kaffe. Det tar så lang tid å få koffeinen ut av kroppen, så hvis jeg stopper da, klarer jeg å sove på sekundet på kvelden. Det er min strategi for å sove bedre.
– Da passer det med noen faste spørsmål. Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?
– En noenlunde ryddig pult, med laptop, to skjermer, dokkingstasjon og hyller med avhandlinger og bøker. Og så har jeg en del tørrvarer liggende til lunsj nummer to. Da holder kroppen det gående et par timer ekstra, og jeg rekker hjem uten å bli «hangry». Lunsj nummer to endret mitt liv.
– Hva er den viktigste boka i ditt akademiske liv?
– De siste fem årene har det vært en bok om programmering, R for Data Science av Hadley Wickham og Garrett Grolemund. Programmering er ikke mitt spesialfelt, men siden jeg har påtatt meg en del ansvar for biostatistikk, har det ført til et behov for å lære mer om dataanalyse.
– Hvis du ikke hadde vært ernæringsforsker, hva ville du holdt på med?
– Det er lett: Jeg ville vært oppsynsmann på et svært naturområde, som Hardangervidda. Jeg hadde vært ute på snøscooter, talt dyr og drukket kaffe.
– Har du noen ord til ansvarlig statsråd Ola Borten Moe til slutt?
– Ta deg sammen. Vurder din stilling. Jeg er i en stilling der jeg tenker mye på framtida. Han må gjøre noe aktivt for å bekjempe postdoktor- og forskerkrisen. Han må gjøre det attraktivt å forbli i akademia. Selv om jeg liker meg godt, er det andre steder som virker langt mer attraktive.
Les også:
