Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet: Færre å lede, men flere ledere

Av Julia Loge

Publisert 2. januar 2019

Etter at regjeringen begynte å avbyråkratisere, har antallet ledere i Folkehelseinstituttet økt kraftig. Det er også langt flere enn før med millionlønn.

Da regjeringen iverksatte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere, ifølge Dagsavisen.

I 2015 hadde 16 av FHI-lederne en lønn på over én million kroner. I dag er det 29, over 80 prosent flere.

Best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400 kroner. Det er 193.000 kroner mer enn hun hadde i 2015.

Færre å lede

Samtidig som antallet direktører, sjefer og andre ledere har gått til værs, har antallet ansatte de har ansvaret for, gått kraftig ned på grunn av blant annet regjeringens årlige ostehøvelkutt.

Det er nå 970 ansatte i FHI, fordelt på 887,6 årsverk. Ved inngangen til 2016 var det så mange som 1.170 ansatte, fordelt på 1.089 årsverk, ifølge Dagsavisen.

I dag er det derfor ledere i FHI som har ansvar for enheter med ned til tre, fire og fem personer, og som hever millionlønn, eller noe i nærheten av millionlønn.

Ytterligere kutt i 2019

Folkehelseinstituttet har gjennomgått store endringer de siste årene. Flere mindre institutter er kommet inn og samtidig er blant annet rettsmedisin overført til Oslo universitetssykehus.

I år skal instituttet kutte ytterligere 20 millioner.

– I realiteten er det nå bare faglig virksomhet vi kan kutte i gjennom nedbemanning, sa direktør Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin i september.

Ifølge seniorforsker Kristine Bjerve Gützkow i Forskerforbundets lokallag, er det avdelingen som jobber med smittevern som er mest berørt av kuttene så langt. Færre teknikere har ført til at de ingeniørene må ta deres oppgaver, slik at forskerne har måttet ta ingeniørenes oppgaver i labben.

– Det mest utfordrende er infrastrukturen som er fraværende, alt det som gjør at maskineriet går framover, slik som pakkelevering, lage løsninger, verskted,  vask og sterilisering av labutstyr og lokal IT-service. Dete er enten fraværende eller fungerer ikke optimalt lenger. Det gjør forskninger mye mindre effektiv og mer kostbar, sa Gützkow til Forskerforum.

Ifølge henne er det først og fremst midlertidige ansatte teknikere og ingeniører som har blitt nedbemannet og de faste ansatte føler seg trygge.

Les mer: