140 årsverk nedbemannet i Folkehelseinstituttet

Av Julia Loge

Publisert 20. september 2018

Neste år skal ytterligere 20 millioner kroner kuttes, og ifølge direktør Camilla Stoltenberg kan det gå ut over den faglige virksomheten.

140 årsverk er allerede kuttet i Folkehelseinstituttet (FHI) siden starten på kuttene i 2016. Innen utgangen av neste år regner FHI-direktør Camilla Stoltenberg med at totalt 200 årsverk blir nedbemannet, skriver Dagens Medisin.

Instituttet ble pålagt å kutte 20 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mellom 2016 og 2018. Dette utgjør rundt 165 millioner kroner, og bare 16 prosent av dette er knyttet til den statlige avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Fakta

Dette er noen av kuttene i Folkehelseinstituttet 

  • Tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) er overført til FHI og har fått kutt på cirka 25 prosent - syv medarbeidere. 
  • Oppsigelse av flere avtaler tilknyttet FHIs drift av Helsebiblioteket (gratis tilgang til oppslagsverk, tidsskrifter, fagprosedyrer m.m.)
  • Oppsigelse av avtale om at FHI skal drifte og støtte sekretariatet til Campbell Collaboration - et internasjonalt forskningsnettverk som produserer kunnskapsoppsummeringer).
  • Innstramming av tidligere praksis med å tilby resistensbestemmelse ved testing for gonoré. 
  • Redusert kapasitet til å utlevere tall for barnevaksinasjonsprogram og vaksinedekning.
  • Midlertidig slutt på åpen forslagsrunde ved kunnskapsoppsummeringer. 

 

– FHI er hardere rammet enn andre, og vi forstår ikke hvorfor, sier Stoltenberg.

Kutt i faglig virksomhet

Ifølge Dagens Medisin er det i stor grad kuttet i faglig virksomhet, og når instituttet skal kutte ytterligere 20 millioner i 2019, kan det gå ytterligere ut over forskerne.

Stoltenberg viser til flere områder hvor det ikke er mulig å kutte, som kostnader til Norsk Helsenett som nå leverer IKT-tjenestene, og vaksinekostnader som er pris- og valutakursavhengige. Det er også skåret ned i kostnader til lokaler.

– I realiteten er det nå bare faglig virksomhet vi kan kutte i gjennom nedbemanning, sier hun til Dagens Medisin.

Føler seg trygge

kristine-bjerve-gutzkow fhi

Ifølge Kristine Bjerve Gützkow har kuttene ført til mer tungvindt arbeidsdeling.

Ifølge seniorforsker Kristine Bjerve Gützkow i Forskerforbundets lokallag, er det avdelingen som jobber med smittevern som er mest berørt av kuttene så langt. Færre teknikere har ført til at de ingeniørene må ta deres oppgaver, slik at forskerne har måttet ta ingeniørenes oppgaver i labben.

– Det mest utfordrende er infrastrukturen som er fraværende, alt det som gjør at maskineriet går framover, slik som pakkelevering, lage løsninger, verskted,  vask og sterilisering av labutstyr og lokal IT-service. Dete er enten fraværende eller fungerer ikke optimalt lenger. Det gjør forskninger mye mindre effektiv og mer kostbar, sier Gützkow.

Ifølge henne er det først og fremst midlertidige ansatte teknikere og ingeniører som har blitt nedbemannet og de faste ansatte føler seg trygge.

– Lederskapet har sagt at vi sitter trygt, så vi har følt oss beroliget, sier hun til Forskerforum.

Nedbemanningen kom samtidig med en byggeprosess og omstrukturering, og Gützkow sier det har vært frustrerende og slitsomt for mange. Forskerforbundet organiserer praktisk talt alle forskerne i Folkehelseinsituttet, med 297 medlemmer blant cirka 300 ansatte forskere.

Krevende

Helsedirektør Bjørn Guldvog beskriver prosessen som krevende, spesielt for medarbeiderne.

– FHI og vi har vært forholdsvis hardt rammet av kutt. Det er ikke min oppgave som etatsleder å mene så mye om det. Min oppgave er å få denne forvaltningen til å fungere, med det vi har, sier han til avisen.

  • Les mer: